Anmeldelse: Abdulrazak Gurnah «Etterliv»

Brutal hakkeorden og gale offiserer

Nobelprisvinneren forteller om enkeltpersoners skjebne med storpolitikken, imperialismen og krigene som bakteppe.

PROSJEKT: Abdulrazak Gurnah vant Nobelprisen i litteratur i 2021. Hans litterære prosjekt er å fortelle kolonihistorien fra afrikanernes perspektiv. Foto: NTB
PROSJEKT: Abdulrazak Gurnah vant Nobelprisen i litteratur i 2021. Hans litterære prosjekt er å fortelle kolonihistorien fra afrikanernes perspektiv. Foto: NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

BOK: Første verdenskrig slik den utspilte seg i Øst-Afrika: Tyskledete tropper i kamp med britiskledete. Kampsoldatene var afrikanere og indere. De innfødte bærerne deres døde i hopetall av malaria, dysenteri og utmattelse, eller de deserterte av frykt, for så å forkomme på den utplyndrete landsbygda. Deres historie, skriver Abdulrazak Gurnah, er «en fotnote til de store tragediene i Europa, men for dem som opplevde den, var det en tid da landet var gjennomtrukket av blod og bestrødd med lik».

Dette afrikanske perspektivet på kolonialismens historie, er nobelprisvinnerens litterære prosjekt. I romanen fra 2020, «Etterliv», tar han opp trådene og spinner videre på enkelte av fortellingene fra den Booker-nominerte gjennombruddsromanen fra 1994, «Paradis». Disse bøkene kan nærmest leses som det nåværende Tanzanias kronologiske historie fra 1800-tallet fram til moderne tid. Men Gurnahs metode er å fortelle den lille historien i den store, altså om enkeltmenneskers liv og skjebne med storpolitikken, imperialismen og krigene som bakteppe.

De sterkeste

Det er «fotnotenes» synsvinkel som her blir framlagt. En tysk offiser, et selvdefinert overmenneske, forklarer sitt selvpålagte siviliseringsoppdrag i Øst-Afrika slik: «Det er derfor vi er her – for å ta i besittelse det som rettmessig tilhører oss fordi vi er sterkest. Vi har å gjøre med et folk av tilbakestående villmenn, og den eneste måten å styre dem på, er ved å inngi dem og de forfengelige lilleputtsultanene deres med frykt og banke dem til lydighet.»

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer