BOK: Akkurat nå, når vi er vitne til voldsomme utslag av maktbrynde, territoriell uenighet og grådighet, brutale nedslaktinger og fortvilet flukt, er det enormt givende å la perspektivene utvide seg med en roman som «Zulejkha åpner øynene» av Guzel Jakhina. Hun er født i 1977 i Kazan, hovedstaden i Tatarstan, en tidligere Sovjet-republikk nå underlagt Russland.

På det store planet handler boka om deporteringen av såkalte kulakker på slutten av 20-tallet og utover 30-tallet, med Stalin som mester. Mange tatarer ble drevet ut av sine hjem, ut av sitt land, ut av sin religion (islam), og forflyttet til ubebodde områder i et ugjestmildt Sibir.

Slave under svigermor

Zulejkha, som har gitt boka navn, er en fattig, underkuet, sliten, puslete kvinne som lever nærmest som slave under sin strenge svigermor og sin mann. De er tatarer, driver et lite gårdsbruk i en landsby og sliter seg gjennom tilværelsen. Omslaget kommer når rødehordistene – som Zulejkha kaller dem – deporterer landsbyfolket. De er kulakker, selveiende bønder som per definisjon er tvangskollektiviseringens og kommunismens fiender.