BOK: Den italienske tegneserieskaperen Igort - et psevdonym for Igor Tuveri - er en erfaren kunstner med røtter i italiensk motkultur på 80-tallet, blant annet fra legendariske Frigidaire, en slags Italias variant av norske Gateavisa. Han har en imponerende verksliste, med 42 tegneserieutgivelser, fem filmmanus og en haug med plateinnspillinger i mange sjangere. Dessuten driver han blogg og reiser verden rundt for å motta priser.
«De russiske notatbøkene: På sporet av Anna Politkovskaja»
Tegnet reportasje
«Mesterlig utført kunstverk som åpner erkjennelsens porter.»
Han har vært opptatt av Japan, India, Russland og Ukraina, og har utgitt flere tegneseriebiografier over amerikanske kulturelle ikoner som Fats Waller, John Belushi og Frank Sinatra. Mange av bøkene hans har form av «notatbøker» - quaderni - og nærmer seg stoffet i fragmentarisk form.
Årets norske utgivelse, «De russiske notatbøkene» i Astrid Nordangs gode, nøkterne oversettelse, handler om den uredde russiske journalisten Anna Politkovskaja og hennes Putin-kritiske engasjement, særlig sentrert rundt Tsjetsjenia-konflikten. Som mange vil huske, ble hun skutt i 2006, på Putins fødselsdag, i heisen i blokka der hun bodde i Moskva.
Dette var en av de spektakulære henrettelsene som ble utført av «ukjente gjerningsmenn» under Putin-regimet, og markerte en knallhard advarsel til kritiske røster. Åtte år etter drapet ble fem tsjetsjenere dømt for det, men hvem som sendte dem er ikke skikkelig kartlagt.
Henrettet
Hva slags ting hadde hun skrevet om, som gjorde noen så rasende at de rett og slett henrettet henne? Det får vi god innsikt i av Igort, som i et utvalg av saker hun jobbet med viser hva slags krigsforbrytelser som foregikk i Tsjetsjenia.
Vi får innblikk i nærmest bisarre former for tortur, vilkårlige massearrestasjoner, ødeleggelser av bygninger og den forferdelige massakren i Dubrovka-teatret i 2002. Vi får historiske tilbakeblikk på tidligere kamper mellom kaukasiere og det russiske herrefolket. Både Tolstoj og Dostojevskij er til stede, og godt er det som påminnelse om at russere er så mye mer enn KGB, GRU og Stalin. Innimellom kommer det intervjusekvenser med Politkovskajas venninne og oversetter til fransk, Galina Ackerman. Hun bidrar til et personlig portrett av journalisten og hennes metoder.
Konsekvens av krigen
«De russiske notatbøkene» kom opprinnelig ut i 2011 og er en oppfølger til «De ukrainske notatbøkene» fra 2010, utgitt på norsk i 2022. At disse bøkene kommer nå, er selvfølgelig en konsekvens av krigen som herjer på Svartehavets nordkyst. Svært mange bøker om russisk og ukrainsk historie, fra nyere tid og fra eldgamle dager, er kommet ut de siste åra. Både norskskrevne og oversatte: gode oversikter i sakprosa, gripende romaner. De fleste norske forlag bestreber seg på å finne utgivelser å tilby et publikum som higer etter å skjønne mer av det blodige kaoset.
Det er Pax forlag som står bak Igort-utgivelsene, og de har altså gravd opp mer enn ti år gamle utgivelser. Er det en ulempe? Nei, det er det faktisk ikke, men det er mest takket være formen. Stoffet om Ukrainas lidelser under Stalin-tida og seinere, er ganske velkjent. Likeså historien om henrettelsen av Anna Politkovskaja.
Rystende fra Russland
Russisk undertrykkelse
Det er likevel langt fra bortkastet å vekke minnet om disse aspektene av brutal russisk undertrykkelse av folkene i randsonen av imperiet hos Igort. Særlig nå, når et muligens tilsvarende apparat er i sving i Ukraina-konflikten. Det varierte formspråket egner seg ypperlig til å minnes disse brutalitetene. Tegningene han benytter for å legge fram sitt stoff lar seg dvele ved lenge, både det som befinner seg i tegningene og det som ligger i en slags dis på sidene, med bare antydete skikkelser og landskap.
Også selve fortellingsmåten er velfundert. Vi får ikke noen helhetlig framstilling, ingen kalkulert dramaturgi. Notatbøkene er nettopp notater, fragmenter plukket opp, kryssklippet med fakta og intervjuer. Slik speiler de menneskets vei til kunnskap om verden, vår avhengighet av å innhente løse detaljer for å forsøke å sette sammen en forståelse av ting ingen har full tilgang til.
Dette har ingenting med samtidas relativisering av fakta å gjøre - det er tvert imot en beskjeden speiling av erkjennelsens mekanismer. Mesterlig utført.
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger