Historien om Cissi Klein

Cissi (13) ble drept

Hun er blitt kalt Trondheims Anne Frank. Men hvem var Cissi, trettenåringen som aldri kom tilbake fra Auschwitz?

TRETTEN ÅR: - Jeg syns hun ser optimistisk ut, selv om dette er fra 1942, sier Geir Svardal om Cissi Klein på klassebildet fra 7. klasse i Trondhjem. Han har nå skrevet bok om den jødiske jenta. Foto: Jødiske Museum i Trondheim
TRETTEN ÅR: - Jeg syns hun ser optimistisk ut, selv om dette er fra 1942, sier Geir Svardal om Cissi Klein på klassebildet fra 7. klasse i Trondhjem. Han har nå skrevet bok om den jødiske jenta. Foto: Jødiske Museum i Trondheim Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Ingen skal få se at jeg gråter.» Rut hører så vidt hva venninnen hvisker. Cissi ser så annerledes ut denne ettermiddagen, ansiktet er stramt, og når hun blir dyttet inn i bussen sammen med andre barn og kvinner som gråter, er munnen sammenbitt. Så svinger bussen ut fra Museumsplass i Trondheim, og hun er borte.

Det var 25. november 1942 og siste gang Rut Nervik så venninnen sin.

Cissi Klein er blitt kalt Trondheims Anne Frank, og blitt et symbol på holocaust. På skolebildet fra 7. klasse har hun sideskill i det halvlange, mørke håret, og et lite smil.

- Jeg syns hun ser optimistisk ut, sier Geir Svardal.

- På den tida ble mange barn skjermet for krigens redsler.

Forsvant over natta

Geir Svardal er journalist og forfatter og har satt siste punktum i boka om Cissi Klein, den jødiske jenta som vokste opp i Trondheim og ble sendt til Auschwitz som 13-åring. Boka har fått tittelen «Ingen skal få se at jeg gråter».

- Som journalist skrev jeg flere saker om det jødiske miljøet i Trondheim. Da det i 1997 ble satt opp en statue av Cissi Klein utenfor huset der hun bodde, som en påminnelse av hva som skjedde med jødene under krigen, følte jeg at historien hennes fortsatt var underkommunisert, sier Svardal. Han begynte å intervjue mennesker som en gang kjente henne, og tidsvitner fra den tida alle Trondheims jøder forsvant over natta.

En av dem var Rut Nervik. Hun ventet som vanlig på Cissi den novembermorgenen i 1942. De gikk alltid sammen til skolen, og nå fortalte Cissi at moren akkurat hadde fått telefon fra en venninne. Hun hadde fått beskjed fra politiet om at alle i huset skulle gjøre seg klare, de ville bli hentet i løpet av dagen, og politiet ville nok snart kunne dukke opp på døra hjemme hos dem også. «Hva har de tenkt å gjøre med dere?», spurte Rut. «De setter vel ikke barn i fengsel i hvert fall.»

Lenger enn kongen

Cissi ble født 19. april 1929 på Narvik sykehus. Foreldrene ga henne det hebraiske mellomnavnet Pera. Faren, Wulf Klein, var kommet fra Litauen i 1905 og pleide å spøke med at han hadde vært lenger i Norge enn kongen, selv om det bare var snakk om noen dager. Han drev herreekvipering, og traff den ni år yngre ekspeditrisen Milla. Hun kom fra Latvia, fra en region der jødene var blitt utsatt for massive overgrep etter det mislykkede forsøket på å velte tsaren i 1905.

De to giftet seg i 1924, to år seinere kom Abraham til verden, deretter Cissi og så Josef. Han døde to måneder gammel, og familien flyttet etter hvert til Trondheim der de startet opp Sæpemagasinet.

FAMILIEFOTO: I 1936 stilte de seg opp for fotografen, Wulf og Milla Klein, med barna Abraham og Cissi. Cissi er her sju år gammel. Foto: Jødiske Museum i Trondheim
FAMILIEFOTO: I 1936 stilte de seg opp for fotografen, Wulf og Milla Klein, med barna Abraham og Cissi. Cissi er her sju år gammel. Foto: Jødiske Museum i Trondheim Vis mer

- Det kan vel sammenliknes med en form for Nille. En butikk som solgte alt mulig, såper og kammer, strikkepinner og billig kaffeservise, sier Geir Svardal, og forteller at den jødiske foreldregenerasjonen på denne tida var opptatt av at barna skulle gli inn i det norske samfunnet.

- Cissi opplevde ikke noe ubehag ved å være jøde, ifølge Rut Nervik og de nærmeste venninnene. Og det gjør historien hennes så sterk. Hun var ei helt vanlig jente. Hun var norsk, født i Norge, og som hun selv leende sa da hun kjørte på ski nedover bratte bakker og fikk skryt: «Vi er jo født med ski på beina, ikke sant».

Foreldrene til Cissi fikk innvilget norsk statsborgerskap i 1937, og brevet fra kongen ble tatt imot med stor jubel hjemme i murgården på Museumsplass.

- Dette gjorde nok at de, da krigen kom, følte at de var omfattet av den samme beskyttelsen som alle andre nordmenn, sier Svardal.

- Det er ingenting som tyder på at Wulf og Milla tenkte på å flykte.

SKILØPEREN: Cissi kastet seg utfor de bratteste hengene i Bymarka. Foto: Jødiske Museum i Trondheim
SKILØPEREN: Cissi kastet seg utfor de bratteste hengene i Bymarka. Foto: Jødiske Museum i Trondheim Vis mer

Politiet til aksjon

9. april 1940 ble skolen til Cissi overtatt av tyskerne. Ikke lenge etter ble de jødiske familiene fratatt radioene sine, mens resten av befolkningen fikk beholde sine. Men de jødiske forretningene fikk fortsatt drive videre.

- I starten så det ikke ut til at Cissi oppfattet tyske soldater som skremmende, selv om hun hadde hørt om hvordan de oppførte seg mot jøder i Tyskland, sier Svardal.

Utpå våren 1941, forandret det seg. Tilsynelatende uten forvarsel gikk politiet til aksjon mot jødene i Trondheim og beslagla synagogen. Den skulle bli sovesal for Wehrmacht-soldatene. I juni kom det nyheter fra Nord-Norge om at jødiske menn var blitt internert i fangeleirer. I Wulfs hjemby i Litauen ble jøder massakrert, og der Milla vokste opp, ble byens 329 registrerte jøder skutt. Hva Cissi visste om besteforeldrene sine, vet man ikke. Hun snakket aldri med venninnene om foreldrenes bakgrunn.

I Trondheim var Sæpemagasinet en av de siste jødiske butikkene som ble beslaglagt vinteren 1942. Milla, som var til stede da politiet kom, skal ha fortalt at Wulf ble slått en rekke ganger over nakken da han tok til motmæle.

- På dette tidspunktet er det fortsatt et lite tidsrom der familien kunne ha flyktet, men hvorvidt de vurderte det, vet vi ikke. Dessuten hadde foreldrene store fysiske plager på denne tida, sier Svardal.

Natt til 7. oktober 1942 våknet Cissi til et voldsomt bråk. I gangen sto faren sammen med to politimenn. Han var arrestert, det samme var storebroren Abraham. Da aksjonen var over den dagen, var 29 jødiske menn og gutter sendt til Falstad fangeleir der de ble skamklipt, ydmyket og utkommandert til å hogge og bære stein.

FORFATTER: Geir Svardal jobber som journalist i Adresseavisen og har tidligere skrevet flere sakprosabøker. Foto: Kim Nygård
FORFATTER: Geir Svardal jobber som journalist i Adresseavisen og har tidligere skrevet flere sakprosabøker. Foto: Kim Nygård Vis mer

Redd og forpjusket

Den 26. november 1942 fraktet Donau 529 norske jøder til Tyskland. Planen var at Trondheims jøder skulle være med på denne turen.

Dagen før hadde Cissi kommet inn i klasserommet, forgrått, fortapt og forpjusket, husket læreren hennes Randi Skorge Reppe. «Politiet», «flytte», «fengsel» og «redd», husker klassevenninnene at hun hikstet. Og så banket det på døra.

«Vi er kommet for å hente Cissi Klein», var beskjeden fra de to politimennene som sto der.

Da Donau la fra kai i Oslo, var ikke jødene fra Trondheim kommet lenger enn på et tog på vei mot hovedstaden.

I klasserommet i Trondheim spurte venninnene til Cissi etter henne. Hvor var hun blitt av? Var det sant det ryktene sa om arbeidsleirer i Polen og Tyskland?

- Nyhetsbildet var ikke normalt på denne tida, og at byens jøder hadde forsvunnet over natta, ble ikke nevnt med et ord i avisene. Men noen av Trondheims jøder sendte livstegn fra Oslo, selv om ingenting tyder på at Wulf, Milla eller Cissi sendte brev, sier Svardal.

140 av de «deporterbare jødene» som landets makthavere ikke allerede var blitt kvitt, satt på Bredtveit fengsel denne vinteren. Cissi var en av dem. Så svaret på spørsmålet Rut stilte den morgenen, var jo, de satte barn i fengsel i Norge.

Dødsmelding

Tre måneder seinere forlot et nytt skip kaia i Oslo, denne gangen med 158 jøder om bord. En av dem var Cissi. Natt til onsdag 3. mars kom hun fram til Auschwitz. På dødsmeldingen til soknepresten fra Trondheim skifterett, står det at Cissi Pera Klein døde natta mellom 2. og 3. mars 1943.

- Etter krigen kunne Cissis venninner se Milla Klein sitte i parken ved Museumsplass. Lut og resignert. Hun så så trist ut, og de torde ikke gå bort å snakke med henne, sier Svardal.

- Og journalistkollegaene mine fra den tida, gjorde en forsømmelse av dimensjoner. Milla gikk rundt i byen, lys levende, men ingen nærmet seg henne noen gang. Så vidt jeg vet.

Milla Klein ble aldri sendt til Auschwitz. Hun var innlagt på Ullevål da sykehuset ble støvsugd for jøder som skulle sendes ut av landet.

- Hun må ha fått hjelp til å ligge i skjul, sannsynligvis av modige leger, og ble så sendt til Sverige. Når hun fikk vite at resten av familien var drept, vet jeg ikke, sier Svardal.

STATUE: På en benk utenfor huset der hun en gang bodde, sitter statuen av Cissi Klein i dag. Foto: Aschehoug
STATUE: På en benk utenfor huset der hun en gang bodde, sitter statuen av Cissi Klein i dag. Foto: Aschehoug Vis mer

Milla flyttet hjem til Trondheim etter krigen og fikk tilbake leiligheten. En kort periode drev hun Sæpemagasinet, og hun engasjerte seg i gjenreisingen av den jødiske menigheten, men på slutten av 1950-tallet emigrerte hun til Israel.

- Hun levde til godt utpå 1990-tallet, men det visste jeg ikke. Jeg kunne jo ha møtt henne, jeg kunne fått så mye mer av historien, men den sjansen gikk dessverre fra meg.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer