BOK: «Kanylen som gikk inn i blodåren til Lia, den røde, giftige væsken som dryppet, dryppet, dryppet, de andre pasientenes hovne steroideansikter, den medisinske magiens vrøvlespråk.»

Det handler om kreft. Denne helvetes sykdommen som er så vel beskrevet både i sakprosa og skjønnlitteratur, at det er blitt en egen sjanger. «Kart over kroppens makeløse landskap» er av det mer bisarre slaget. Den handler om barnebokforfatteren Lia. Hun er gift med professor Harry, et mildt og tvers gjennom hederlig menneske. Sammen har de datteren Iris, for øvrig et av de snurrigste barneportretter jeg har lest. Da datteren var tre år fikk Lia brystkreft. Hun ble behandlet og kurert. Nå, ti år seinere, er kreften tilbake. Den sprer seg til leveren, lungene, hjernen. På sitt vis er dette fortellingen om et dødsleie.

Visuelt leken

«Det eneste som er verre enn døden, er vissheten om at den kommer», heter det et sted i denne boka, som er dødsens alvorlig, vill og kjærlig, hjerteskjærende og burlesk. Den britiske debutanten Maddie Mortimer briljerer med ulike stemmer, tidsforskyvninger, ordleker, leksikalske ordforklaringer og tegninger. Boka er visuelt leken, visse steder litt anmassende, med passasjer der ordene danser over arket – bokstavelig talt.