BOK: «De reiser seg ikke lenger når eldre kommer inn i rommet. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina i kors og tyranniserer sine lærere.»

Dette er ikke et hjertesukk fra en sur pensjonist. Det er hentet fra en avhandling skrevet i 1907 av Kenneth John Freeman, med et sitat som igjen tilskrives Sokrates. Det handler om den utskjelte ungdommen – som ifølge denne boka alltid har vært utskjelt og trøblete, gjennom vikingtida og middelalderen, fra det gamle Kina og til i dag.

«Ungdomshjernen» forteller oss at ungdommen selv faktisk ikke kan hjelpe for at de kan være både selvopptatte, impulsive, trette og opprørske. Det har med hjernens utvikling å gjøre, nærmere bestemt pannelappen vår. Det er den mest innfløkte og utviklede del av hjernen. Det er den som står for valgene vi gjør her i livet, hjernen i hjernen så å si. Men det er også den som utvikler seg sist, og ikke er ferdig før vi er rundt 25 år.

Kan forklares

«Du kjenner kanskje en tenåring som ikke er så opptatt av langsiktige planer, plundrer med å huske beskjeder, lett lar seg avlede av ytre stimuli, handler på plutselige innfall, ikke klarer å bestemme seg eller synes det er vanskelig å vurdere konsekvenser av egen atferd. Alt dette kan forklares av pannelappen og såkalt uferdige eksekutive funksjoner», fastslår forfatteren. Det handler om det å ikke velge minste motstands vei på instinkt, men klare å se konsekvensen av handlinger, planlegge for framtida.