Anmeldelse: Marte Roa Syvertsen, «Ungdomshjernen. Vill og visjonær»

Derfor er tenåringer egoistiske

Er poden selvopptatt, impulsiv, trett og opprørsk? Slapp av. Pannelappen har skylda.

Ung hjerne: Marte Roa Syvertsens bok er nyttig og lettfattelig, men med et ganske velkjent stoff om pannelappen vår. Foto: NTB
Ung hjerne: Marte Roa Syvertsens bok er nyttig og lettfattelig, men med et ganske velkjent stoff om pannelappen vår. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: «De reiser seg ikke lenger når eldre kommer inn i rommet. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina i kors og tyranniserer sine lærere.»

Dette er ikke et hjertesukk fra en sur pensjonist. Det er hentet fra en avhandling skrevet i 1907 av Kenneth John Freeman, med et sitat som igjen tilskrives Sokrates. Det handler om den utskjelte ungdommen – som ifølge denne boka alltid har vært utskjelt og trøblete, gjennom vikingtida og middelalderen, fra det gamle Kina og til i dag.

«Ungdomshjernen – vill og visjonær»

Marte Roa Syvertsen

Sakprosa

Forlag: Bonnier
Utgivelsesår: 2022

«Nyttig og lettfattelig.»
Se alle anmeldelser

«Ungdomshjernen» forteller oss at ungdommen selv faktisk ikke kan hjelpe for at de kan være både selvopptatte, impulsive, trette og opprørske. Det har med hjernens utvikling å gjøre, nærmere bestemt pannelappen vår. Det er den mest innfløkte og utviklede del av hjernen. Det er den som står for valgene vi gjør her i livet, hjernen i hjernen så å si. Men det er også den som utvikler seg sist, og ikke er ferdig før vi er rundt 25 år.

Kan forklares

«Du kjenner kanskje en tenåring som ikke er så opptatt av langsiktige planer, plundrer med å huske beskjeder, lett lar seg avlede av ytre stimuli, handler på plutselige innfall, ikke klarer å bestemme seg eller synes det er vanskelig å vurdere konsekvenser av egen atferd. Alt dette kan forklares av pannelappen og såkalt uferdige eksekutive funksjoner», fastslår forfatteren. Det handler om det å ikke velge minste motstands vei på instinkt, men klare å se konsekvensen av handlinger, planlegge for framtida.

Forfatter: Marte Roa Syvertsen. Foto: Magne Risnes
Forfatter: Marte Roa Syvertsen. Foto: Magne Risnes Vis mer

Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling på Drammen sykehus. Hun er spaltist, har blant annet hatt tekster på trykk i Dagbladet, og har tidligere skrevet «Menneskehjernen – farlig og fantastisk» (2021) om nettopp pannelappen.

Altoverskyggende kjærlighetssorg

Hun skriver lett og godt, og er god på lettfattelige bilder, spesielt når hun skriver om komplekse nevrobiologiske funksjoner. Og det er mye gode fakta her. Om testosteron som kan senke aktiviteten i pannelappen – og at gutter derfor statistisk sett er mer impulsive og tar høyere risiko enn jenter. Mens anoreksi er sju ganger vanligere hos jenter, også det kan forklares biologisk. Her kommer hun med eksempler fra eget liv. Hun har også en nevrobiologisk forklaring for hvorfor kjærlighetssorg kan være altoverskyggende i ungdommen, og at det å bli ekskludert faktisk gjør mer fysisk vondt for unge enn voksne.

Mye av stoffet er velkjent, og mange av eksemplene er hentet fra oppslag i dagspressen. Som at unge får med seg mindre når de er distraherte, eksempelvis av mobil og nettbrett. At hasj har mer ødeleggende og langvarig effekt på hjernen til ungdom, og at unge rent faktisk trenger mer søvn enn voksne. Men boka kan være en nyttig trøst til desperate foreldre. Det er selvsagt ingen fasit. Det finnes unge som både er konsentrerte og har langtidsplaner. Det finnes også førti- femtiåringer som handler som om de ikke har en pannelapp i det hele tatt.

«Ungdomshjernen – vill og visjonær»

Kjøp boken

Marte Roa Syvertsen ««Ungdomshjernen – vill og visjonær»»

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer