«Jeg tenker på sex hele tida. Det er problemet mitt. Den kommende akten presser seg på i hodet som en annen svulst, og det er ute med meg.»

Sier Natalia. Hun lider av diagnosen F52.7, altså hyperseksualitet eller nymfo­mani. Det er hvert fall diagnosen terapeuten gir henne, etter mange timers behandling. Boka åpner med at Natalia oppsøker den navn- og kjønnsløse terapeuten og sier hun er desperat på grunn av sin sexfiksering. Så desperat at hun har vurdert kjemisk kastrasjon eller selvmord. Terapeuten jubler.

«Jeg visste straks at her hadde jeg endelig klienten jeg hadde ventet på hele mitt liv. Dette lidende mennesket kunne dra nytte av metoden jeg hadde utviklet sammen med mentoren min, og som jeg hadde satt min ære i å forsvare i doktorgradsavhandlingen, som fikk høyeste karakter. Jeg ble imidlertid ikke tatt opp i Finlands Psyko­analytiske Forening etter disputasen», sier terapeuten med det parodiske gravalvor som kan kjennetegne yrkesgruppen.

Terapeutens geniale metode heter avleiringsterapi, og er en form for psykoanalyse, der pasienten skal skrive fortellinger bygget på visse støtteord (voldtekt, fitte, stikke inn i fitta). Hensikten er at «skriften, håndas intervensjon, kroppsliggjør stemmen og slik gjør den synlig.»