Organisert kriminalitet

- Det holdt på å ødelegge meg

Malin Stensønes ble invitert inn i politiets mest hemmelige rom da hun skrev boka «Skyggejakt». Det hun så gjorde voldsomme inntrykk.

PÅ INNSIDEN: Stensønes gir leserne et sjeldent innsyn i politiets mest hemmelighetsfulle avdelinger og de som går etter de hardeste forbryterne. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet

PÅ INNSIDEN: Stensønes gir leserne et sjeldent innsyn i politiets mest hemmelighetsfulle avdelinger og de som går etter de hardeste forbryterne. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Blikket hennes viker ikke, selv når en tåre presser seg fram i øyekroken.

- Det jeg skrev om holdt på å ødelegge meg. Det var en stor belastning å skrive om organiserte overgrep mot barn. Det var helt grusomt.

Malin Stensønes har tatt for seg organisert kriminalitet i arbeidet med boka «Skyggejakt». Her har hun også fulgt E-sporgruppa til Oslo-politiet tett.

E-sporgruppa følger elektroniske spor i saker som handler om seksuallovbrudd mot barn.

For å forstå hva den spesialiserte politigruppa jobber med, måtte hun se bevisene som ble gjennomgått med egne øyne.

- Det er så hjerterått og kynisk. Bildene var kategorisert i et stjernesystem der en stjerne er bilder av unge gutter og ikke er spesielt seksualisert. Fem stjerner er penetrasjon av babyer, sier Malin Stensønes.

Hun fikler fram et lommetørkle og fanger tåren som truer med å renne ned kinnet hennes.

Stensønes har kalt kapittelet om politiets overgrepsjegere for «Superheltene på loftet».

- Det er det de er. Superhelter. Dag etter dag sitter de og går gjennom bilde etter bilde, sier Stensønes.

Trusler

«Skyggejakt» er den tredje boka der Stensønes har fulgt lukkede miljøer fra innsida. Denne gangen gir hun leserne et sjeldent innsyn i politiets mest hemmelighetsfulle avdelinger og de som går etter de hardeste forbryterne. De som truer selve demokratiet. Organiserte kriminelle.

Som konsekvens har hun gjort flere grep for å gjøre seg mindre tilgjengelig.

Stensønes har gjennom sitt forfatterskap som andre mottatt trusler mot sin person. I forlengelse av denne boka sier hun at hun er trygg på at sikkerhetstiltakene er gode.

Nå pirker hun bort i organisasjoner som dreper journalister. Uten å mukke.

Drapet på den nederlandske journalisten Peter Rudolf de Vries da han ble beskutt åpen gate i Amsterdam i sommer er et eksempel.

PREGET: Forfatter av boka "Gomorra", Roberto Saviano, var tydelig sliten av å leve med konstante og reelle trusler mot livet sitt da Dagbladet møtte han i Napoli i 2008. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
PREGET: Forfatter av boka "Gomorra", Roberto Saviano, var tydelig sliten av å leve med konstante og reelle trusler mot livet sitt da Dagbladet møtte han i Napoli i 2008. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

I 2008 møtte Dagbladet Roberto Saviano, mannen som skrev boka «Gomorra» om mafiaen i Napoli. Da levde han med livvakter og sov på politistasjonen. Fjorten år etter lever Saviano fremdeles med politibeskyttelse.

- Når jeg skriver så tar jeg en kalkulert risiko ved å skrive om politiets lukkede miljøer fordi de jobber mot andre som ikke ønsker oppmerksomhet. Hvis de kriminelle miljøene vokser seg sterke, så truer de åpenhet, tilliten og alt det vi liker og skal bevare med samfunnet vårt, sier Stensønes.

Innsida

Forfatteren har fått følge operasjoner direkte fra KK-rommet til Kripos. KK er politiets forkortelse for Kommunikasjonskontroll. Stensønes har fulgt sakene fra utvelgelse, vært med på pågripelsene og fått følge objektene i avhørssituasjonen. Resultatet er et viktig innsyn i de blant oss som forvalter mest makt over andre personer skjebne og liv.

I boka omtaler hun Kripos-satsingen «Operasjon Hubris», som hun har fulgt fra etterforskningen ble satt i gang.

Dagbladet og flere andre aviser har omtalt flere av Hubris-operasjonen, men i boka får leseren inngående forståelse av hvilke vurderinger politiet til enhver tid gjør.

Den danske mannen, som til slutt ble pågrepet og dømt til 16 år i fengsel, er en av hovedpersonene.

Stensønes viser fram omfanget av mannens virksomhet. På den ene siden framstår dansken som en stabil familiemann og eiendomsutvikler. Den andre siden av mannen viser en av norgeshistoriens mest aktive narkotikasmuglere.

- Da han ble pågrepet hadde han brosjyrer som eiendomsmekler. Det er så gjennomført, sier Stensønes.

Skyggejakt

Malin Stensønes har ei fortid som rådgiver i forsvarsdepartementet og to perioder som styreleder for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun har jobbet i flere tiår med samfunnssikkerhet, beredskap, sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk og oppgir dette som en del av grunnen til at hun velger å fokusere på de vanskelige temaene i boka.

20211108: Malin Stensønes har skrevet boka "Skyggejakt" der hun har kommet tett på politiets aller hemmeligste metoder i kampen mot organisert kriminalitet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
20211108: Malin Stensønes har skrevet boka "Skyggejakt" der hun har kommet tett på politiets aller hemmeligste metoder i kampen mot organisert kriminalitet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- FN sier at organisert kriminalitet er den største trusselen mot sikkerhet. Det har feste i alle land, det er en milliardindustri, og mens vi snakker om globalisering og hvor viktig det er med internasjonalt samarbeid, så er jo de kriminelle allerede fullstendig globalisert. De beveger seg sømløst over grensene.

Hun mener det er både vanskelig for politiet å etterforske og for journalister å følge.

- Den organiserte kriminaliteten trives best i skyggen, mellom den hvite og svarte økonomien. Det som gjør meg forbannet er angrepene mot demokratiet vårt, sier Stensønes.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer