Olaug Nilssen i Leselyst

- Det verste jeg vet

- En pompøs og selvopptatt forfatter, det er dessverre noe av det verste jeg vet, sier Olaug Nilssen.

SELVSKREVET: Olaug Nilssen har allerede skrevet ei bok om seg selv, romanen «Tung tids tale». Det føler hun holder. Foto: Kristin Svorte
SELVSKREVET: Olaug Nilssen har allerede skrevet ei bok om seg selv, romanen «Tung tids tale». Det føler hun holder. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Publisert

Hva leser du nå?

- Jeg hører på «Kniven i ilden» av Ingeborg Arvola på lydbok, og liker den godt. Det er en helt egen tilfredsstillelse å høre om behandlingen av verkesår med glovarm kniv. Så langt er det også svært levende og medrivende skildringer, lest på dialekt av Maria Bock, så jeg henger ivrig med og slår av dersom noen forstyrrer opplesingen.

Hvilken bok har gjort uutslettelig inntrykk på deg?

- Det er mange, ulike bøker til ulike tider. En gang i tida gjorde «Naiv.super» av Erlend Loe og «Den rolege gule hunden med brillene» av Eva Jensen uutslettelig inntrykk, fordi de snudde opp ned på alt jeg trodde skjønnlitteratur skulle og kunne være. Det var den gangen en enorm frigjøring for meg som forfatterspire. Den siste boka som inspirerte meg på liknende måte, var «Syngja» av Lars Amund Vaage fra 2012. Sammen med essayet «Sorg og song» fra 2016, er «Syngja» den boka jeg oftest refererer til. Jeg husker flere scener svært godt.

Hvilken forfatter skulle skrevet boka om deg?

- Jeg har allerede skrevet ei bok om meg selv, «Tung tids tale», og føler vel at jeg blir både sett og hørt mer enn de fleste andre, så det er neppe nødvendig med ei bok om meg. Men spørsmålet får meg likevel til å tenke på hvilken skjønnlitterær forfatter jeg hadde likt å bli skildret av, eller rettere sagt sett av. Og når jeg først begynner å tenke på dette, så føles det altfor pompøst og selvopptatt å svare på det.

Hvilken selvhjelpsbok leste du sist?

- Jeg er ikke veldig ivrig på den fronten, men jeg leste «Mamma for første gang» av Gro Nylander i 2012.

Hvilken bok har du smuglest?

- «Kama Sutra». Jeg føler ikke noe behov for å utdype dette svaret.

Hvilken romankarakter kan du ikke fordra?

- Jeg har en tendens til å bli oppgitt over, og rasende, på romankarakterer. Det er nok en god avledningsmanøver fra å være rasende på ekte menneske. Den siste jeg har mislikt sterkt, er karakteren Ivar i Trude Marsteins utmerkede roman «Egne barn». En pompøs og selvopptatt forfatter, og det er dessverre noe av det verste jeg vet.

… og hvilken romankarakter ville du ligget med?

- I romanen «Tung tids tale» er det en karakter som bare blir kalt «mannen min» og «faren din», og han ville jeg ha ligget med.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer