Anmeldelse: Silje Førsund, «En godt bevart hemmelighet - fortellinger om adopsjon i Norge»

Dette er for jævlig

Grove seksuelle overgrep, selvmordsforsøk, rus og skam. Kjernen i historien om norsk-adopterte er den brutale barndommen til forfatterens mor.

ADOPSJON: Silje Førsund har skrevet den første norske dokumentarboka om norsk-adopsjon. Med et budskap om at barna må stå i fokus og få mer oppfølging. Foto: Astrid Waller
ADOPSJON: Silje Førsund har skrevet den første norske dokumentarboka om norsk-adopsjon. Med et budskap om at barna må stå i fokus og få mer oppfølging. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert

BOK: 10. mars 1952 ble det født ei lita jente på et privat mødrehjem utenfor Porsgrunn. Hun fikk navnet Sonya. Den unge, ugifte moren oppga barnefaren som ukjent. Selv om hun hadde sine tvil, bestemte hun seg for at jenta skulle adopteres bort. Hun ble lovet at Sonya skulle få et godt og trygt hjem.

Det fikk hun ikke.

«En godt bevart hemmelighet Fortellinger om adopsjon i Norge»

Silje Førsund

Sakprosa

Forlag: Aschehog
Utgivelsesår: 2022

«Dette er ei bok som gjør sterkt inntrykk»
Se alle anmeldelser

Mange tiår seinere skulle Sonya, som fikk navnet Marilyn av adoptivforeldrene, hjemsøkes av mareritt om en mørk kjeller, et motbydelig hvitt kliss, grove seksuelle overgrep og en så dyp smerte at hun flere ganger forsøkte å ta livet sitt.

Marilyn er Dagblad-journalist Silje Førsunds mor. Nå har datteren skrevet det som er den første dokumentarboka om norsk-adopterte. Det er på tide. I tiåra etter krigen ble anslagsvis 40 000 norskfødte barn – antakeligvis langt flere – bortadoptert til norske barnløse par. I denne boka har Førsund samlet fortellingen om seks av dem.

En overgrepshistorie

Det er Marilyns fortelling som utgjør bokas kjerne. Det er også den mest brutale og hjerteskjærende. Den er delvis bygget på det moren har fortalt sin datter, delvis på legejournaler og på morens dagbok, der hun har skrevet alt hun ikke våger eller orker å snakke om.

Overgrepene begynte før Marilyn begynte på skolen, forteller Førsund. Hun hadde blod på kjolen som adoptivmoren føyset bort som saft. Hun sang sexsanger utenfor lærerværelse og agerte knulling, kledde seg naken, ble rabiat. Mange må ha visst. Ingen reagerte. Hun forteller om utallige legebesøk og utredninger for mulig epilepsi. Om flere selvmordsforsøk. Hvor grotesk adoptivfarens forhold til Marilyn var, skjønner vi da han like før han dør sier: «Du og jeg er kjærester, det vet du, men du må love meg å passe på mamma.»

Fortellingen om Marilyn er også en fortelling om adopsjonshistorien i Norge. Om etterkrigstidas kjernefamilieideal og babyboomen som gjorde at mange unge kvinner adopterte bort barna sine – og at mange barnløse par ville ha barn. Marilyn var uheldig. Året etter at hun ble bortadoptert, ble private fødehjem forbudt, og all adopsjon et offentlig ansvar. Hennes adoptivforeldre ville høyst sannsynlig aldri blitt godtatt.

Nyanserte historier

Ved siden av Marilyn møter vi fem andre norsk-adopterte. Hver av fortellingene problematiserer sider ved adopsjon, men Førsund har også villet nyansere den dystre fortellingen til moren. Vi leser om Line som vokste opp hos sin tante og onkel, og blant annet forteller om medisinske seinvirkninger etter at moren ruset seg i svangerskapet. Det er voldsomt å lese at «Line er glad for livet, men strengt tatt synes hun at hun burde blitt abortert bort». Vi møter også tyskfødte Hans Gunnar, egentlig Hans Günther, som sammen med søsteren kom til Norge på ferie i 1955 for «å fetes opp». Året etter ble ferien gjentatt. Det var siste gang de så moren. De ble bortadoptert uten at de selv forsto det.

Førsund har gjort en imponerende jobb med grundig research, intervjuer, historikk, tallmaterialet. Hun har også intervjuet psykologer. De forteller at til tross for at adopterte får gode og trygge adopsjonsforeldre, kan de ha dype emosjonelle sår etter relasjonsbruddet de opplever som små. Dette er spesielt tydelig i fortellingen til Steinar, som hele livet har slitt med tilknytningsvansker – eller kjærlighetsforstyrrelse.

Førsund bruker en dokumentarjournalistisk blanding av innlevende dramatisering og beskrivelser når hun gjenforteller historiene. Det fungerer til en viss grad, men blir i passasjer unyansert, både for detaljert og overflatisk. Eksempelvis i fortellingen om Steinar, der hele hans liv og problemer ses i lys av tilknytningsvansker.

Far ukjent

I 1986 kom loven som sa at adopterte har rett til å kjenne sitt opphav. Her er barn forskjellige. Noen har ikke behov for å vite, andre blir oppslukt av det. Som Linda, som hele tida har hatt kontakt med sin rusavhengige mor, og selv får store rusproblemer. Vi følger også Ann Kristins årelange jakt på sin biologiske mor, og hennes fortvilelse når moren ikke ønsker kontakt. Moren vil heller ikke avsløre identiteten bak «far ukjent». For også det er et tema i boka. De mange fedre som kanskje ikke engang visste at de ble fedre.

Dette er ei bok som gjør sterkt inntrykk. Førsunds budskap er at barna må stå i fokus og adopterte må få mer oppfølging. Fellestrekk er skam, hemmelighold, anger, lengsel. Mest tydelig i Marilyn Førsunds historie. Hun er nå styreleder i organisasjonen Adopterte. Marilyn møtte sin mor igjen da hun var 33 år. Etter hvert forteller hun moren om overgrepene. Barnebarnet er vitne: «Mormor så ut som om hun skulle falle sammen da hun hørte hva slags hjem datteren hadde havnet i. Hun gråt ikke, ingen av dem gjorde det.»

  • Silje Førsund jobber i Dagbladet Pluss. Boka er anmeldt av ekstern anmelder.
  • Siljes mor gikk ikke til politianmeldelse før forholdet/saken var foreldet. Det var også fristen for å søke voldsoffererstatning. Det som gjensto var det som før het billighetserstatning og som nå heter rettferdsvederlag. Hun søkte om dette og fikk erstatning etter høyeste beløp for overgrepene hun ble utsatt for. Red. anm.
«En godt bevart hemmelighet
Fortellinger om adopsjon i Norge»

Kjøp boken

Silje Førsund ««En godt bevart hemmelighet Fortellinger om adopsjon i Norge»»

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer