BOK: 10. mars 1952 ble det født ei lita jente på et privat mødrehjem utenfor Porsgrunn. Hun fikk navnet Sonya. Den unge, ugifte moren oppga barnefaren som ukjent. Selv om hun hadde sine tvil, bestemte hun seg for at jenta skulle adopteres bort. Hun ble lovet at Sonya skulle få et godt og trygt hjem.

Det fikk hun ikke.

Mange tiår seinere skulle Sonya, som fikk navnet Marilyn av adoptivforeldrene, hjemsøkes av mareritt om en mørk kjeller, et motbydelig hvitt kliss, grove seksuelle overgrep og en så dyp smerte at hun flere ganger forsøkte å ta livet sitt.

Marilyn er Dagblad-journalist Silje Førsunds mor. Nå har datteren skrevet det som er den første dokumentarboka om norsk-adopterte. Det er på tide. I tiåra etter krigen ble anslagsvis 40 000 norskfødte barn – antakeligvis langt flere – bortadoptert til norske barnløse par. I denne boka har Førsund samlet fortellingen om seks av dem.

En overgrepshistorie

Det er Marilyns fortelling som utgjør bokas kjerne. Det er også den mest brutale og hjerteskjærende. Den er delvis bygget på det moren har fortalt sin datter, delvis på legejournaler og på morens dagbok, der hun har skrevet alt hun ikke våger eller orker å snakke om.