Anmeldelse: Lucinda Riley «Mordene på Fleat House»

Døde: Oppdaget hemmelig manus

Lucinda Riley etterlot seg et krimmanus. Nå viser det seg at hun også kunne blitt en habil krimforfatter.

FAMILIEHEMMELIGHETER: Lucinda Rileys krim er til å kjenne igjen. Også «Mordene på Fleat House» inneholder dystre familiehemmeligheter og en ulykkelig aristokratisk familie. Foto: Boris Breuer
FAMILIEHEMMELIGHETER: Lucinda Rileys krim er til å kjenne igjen. Også «Mordene på Fleat House» inneholder dystre familiehemmeligheter og en ulykkelig aristokratisk familie. Foto: Boris Breuer Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

BOK: Vi er på den snobbete kostskolen St Stephens i vakre Norfolk. Der herjer Charlie Cavendish, en arrogant, bortskjemt og særdeles usympatisk unggutt, kjent for å mobbe de yngre elevene. En morgen blir han funnet død på rommet sitt. Det avdekkes at det dreier seg om mord. Noen har byttet ut Charlies epilepsimedisiner med aspirin, som Charlie var allergisk mot. Den smellvakre etterforskeren Jazmine Hunter-Coughlin – Jazz blant venner – settes på saken. Hun fortviler. Samtlige av skolens åtte hundre elever og to hundre ansatte kan være mulige mordere, men etter hvert samler plottet seg, og vi får et lukket-rom mysterium i god britisk ånd.

«Mordene på Fleat house» har en spesiell forhistorie. Den skal ha blitt skrevet allerede i 2006, men blir altså ikke utgitt før nå, et år etter at Lucinda Riley døde av kreft. Hun var en høyt elsket forfatter her i Norge, med sine underholdningsromaner som rommet alt hva hjertet begjærer av forfalne herregårder, ulykkelige aristokrater, familiehemmeligheter og Askepottaktige kjærlighetshistorier. Etter «Orkideens hemmelighet» (2011) har hun utgitt seksten titler på norsk, og med sine 1,6 million solgte bøker er hun ifølge forlaget den oversatte forfatteren som har solgt mest i Norge det siste tiåret. Mye på grunn av den spektakulære serien «De syv søstre», der en av bøkene ble lagt til Norge.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer