BOK: «Vi er begeret som renner over», skriver Fatemeh Ekhtesari. Tankene går kanskje til de modige kvinnene som med fare for eget liv står opp mot prestestyret i Iran. Ekhtesari (født 1986) er poet, redaktør, menneskerettsaktivist og jordmor fra Iran. I 2015 flyktet hun fra regimet, etter å ha blitt dømt til 99 piskeslag og 11,5 år i fengsel for «blasfemi», «usedelighet» og «forbrytelser mot det islamske regimet». Hun ble fribyforfatter og bor nå på Lillehammer.

Man kan spørre seg hva man skal med dikt i en situasjon med politisk kamp. Er ikke poesi en slags luksusartikkel? I det ferske nummeret av tidsskriftet Vagant, et nummer viet temaet «Forfattere i krig», blir en slik tanke avvist fullstendig: Det å skrive er noe mennesker gjør i alle slags situasjoner. Poeter kan sette nødvendige ord på en kaotisk og uutholdelig situasjon. Noen ganger fungerer diktningen riktignok som propaganda for en dominerende ideologi, men den kan den også være en motstemme.

Ekhtesaris diktning er en slik motstemme, med brodd mot langt mer enn islamsk teokrati: «Jeg er en fremmed som har tagga / Xanax med fete typer på metroen / Jeg er den siste krampa i en muskel / som har blitt lamma av Botox»