Anmeldelse: Sven Egil Omdal «Nordmennene i Sachsenhausen»

Drev politikk i konsentrasjonsleir

Sven Egil Omdals historie om hvordan etterkrigstidas Norge tok form i en konsentrasjonsleir, svekkes av uetterrettelig kildebruken.

MEDFANGER: Halvard Lange og Einar Gerhardsen satt begge i fangenskap i Sachsenhausen under krigen. Etter krigen ble de henholdsvis utenriksminister og statsminister. Her fra Stortinget i 1952. Foto: NTB
MEDFANGER: Halvard Lange og Einar Gerhardsen satt begge i fangenskap i Sachsenhausen under krigen. Etter krigen ble de henholdsvis utenriksminister og statsminister. Her fra Stortinget i 1952. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: Med unntak av de første etterkrigsårene, har interessen for andre verdenskrig aldri vært større enn i dag. De siste ti årene er det utkommet over femti sakprosabøker årlig om de dramatiske åra. Om krimsjangeren dominerer skjønnlitteraturen, er krigen den mest omtalte perioden i norsk sakprosa. Hva kan det skyldes at vi som ikke opplevde krigen skriver mer om den enn dem som faktisk opplevde den?

«Nordmennene i Sachsenhausen»

Sven Egil Omdal

Sakprosa

Forlag: Kagge
Utgivelsesår: 2022

«Politisk krigshistorie med forvirrende kildebruk»
Se alle anmeldelser

Det spørsmålet stilte jeg meg da jeg begynte på Sven Egil Omdals «Nordmennene i Sachsenhausen». For av alle hendelser fra krigen, er vel fangetilværelsen i konsentrasjonsleiren en av de mest omtalte. Der satt ikke bare over 2000 nordmenn internert, men en del av dem ble også etterkrigstidas politiske ledere.

Ifølge et intervju i Stavanger Aftenblad, er det tre grunner til at Omdal har skrevet boka. Han vil holde minne om krigen levende. Han vil fortelle en ny og bredere historie om Sachsenhausen. Og han vil vise at konsentrasjonsleiren var stedet der det sosialdemokratiske Norge tok form.

Framtida

«Når Einar Gerhardsen ba om kaffe, skulle han selvfølgelig få kaffe», heter det i bokas første setning. Med den kastes vi rett inn i Gerhardsens bursdagsselskap i 1944, der han sitter i norskebrakka i Sachsenhausen omkranset av sine medfanger. Siden 1941 hadde de levd under fryktelige omstendigheter, men etter 1942 var forholdene blitt bedre.

Han som skjenker kaffe, er den unge politimannen Finn Kleppe. Men vi befinner oss ikke bare i en konsentrasjonsleir en maidag i 1944. Vi befinner oss allerede i etterkrigstida. For med enkle og effektive grep presenterer Omdal fangene i kraft av deres framtidige politiske verv. Vi får vite at Halvard Lange «skulle bli utenriksminister og lede landet inn i Nato», at Sven Oftedal «skulle bli sosialminister og legge på plass viktige Hjørnesteiner for den nye velferdsstaten» og så videre.

Det første denne forsamlingen av framtidige toppolitikere gjør utover å drikke kaffe, er å besvare Gerhardsens spørsmål om hva de skulle gjøre med statsminister Johan Nygaardsvold og hans menn. «Dem skal vi gi faen i!», sier den framtidige utenriksministeren kontant.

FANGET: Rundt 2500 nordmenn var fanger i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under annen verdenskrig, mange bodde på den såkalte norskebrakka. Foto: NTB
FANGET: Rundt 2500 nordmenn var fanger i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under annen verdenskrig, mange bodde på den såkalte norskebrakka. Foto: NTB Vis mer

I lyset av framtida

De siste månedene har jeg lest et knippe beretninger om konsentrasjonsleirene skrevet av tidsvitner som Richard Glazar, Primo Levi og Julius Paltiel. Kontrasten mellom deres rystende historier og Omdals fortelling, er slående. For selv om det også i «Nordmennene i Sachsenhausen» finnes lidelse, sykdom og død, kommer det helt i skyggen av Omdals ønske om å finne stedet hvor Arbeiderpartiets storhetstid tok form.

Å lese Omdals bok er derfor en spesiell opplevelse. Først og fremst fordi de historiene og anekdotene han henter fra tidligere framstillinger og fangeberetninger, i stor grad tilpasses historien om de framtidige arbeiderpartitoppene. Jeg skulle gjerne sett at han hadde gått enda nærmere inn på konflikten mellom sosialdemokratene og kommunistene - og ikke minst historien omkring de tre kommunistiske tillitsmennene som ble sendt videre til Bergen-Belsen, fordi noen av de norske medfangene så å si ba om det, og døde. Det hadde verdt på sin plass i en så bred framstilling av det politiske livet i leiren.

Vrien kildebruk

Omdal er en erfaren journalist og skriver effektivt og sikkert. Boka består av korte kapitler med dramatiske titler. Men allerede etter et par kapitler stusset jeg over den vilkårlige kildehenvisningen. I stedet for å belegge nye og i alle fall for meg ukjente historier, har han en tendens til bare å dokumentere det kjente.

Et av mange eksempler finner vi hans beretning om jøden Moritz Rabinowitz. Han ble arrestert av tyskerne i 1941, deportert til Sachsenhausen, og var den første nordmannen som døde i leiren. Hans historie er fortalt tidligere. Men i boka dukker det opp en ny opplysning. Nemlig at Kleppe var vitne til hvordan Rabinowitz ble mishandlet til døde. Dette belegger Omdal ved å vise til Kristian Ottosens bok «På liv og død», men der blir ikke Kleppe nevnt. Så hvor har Omdal denne opplysningen fra?

I tillegg til noteapparatet, har han utstyrt hvert kapittel med en kort redegjørelse av hvilke bøker og kilder han baserer seg på. Antakelig har han skildringen fra en av bøkene og kildene han nevner. Men hvorfor nevner han den ikke eller enda bedre siterer den i en note?

Svekker troverdigheten

Denne hjemmesnekrete måten å referere til kilder på, gjør det vanskelig å ta stilling til Omdals framstilling. Av den enkle grunn at man ustanselig må bla seg fra teksten til sluttnotene, videre til opplysningene om hvert kapittel, og endelig til litteraturlista. Når all denne blaingen ikke fører til at man til slutt finner en konkret henvisning eller sitat, svekker det Omdals autoritet og troverdighet som forfatter.

At Omdal ikke har tatt seg tid til å få orden på kildebruken, er forunderlig. For det er jo blitt enda viktigere enn tidligere. Siden vi som ble født etter krigen, ikke har et levende minne om den. Vi har bare andres fortellinger og skildringer.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer