Walter Isaacson: «Elon Musk»

Drevet av demoner

Elon Musk er trolig en av verdens verste sjefer. Han er samtidig en stor suksess. Nå har han fått en overraskende dårlig biografi.

HARD: Elon Musk (52) eier ikke empati, går det fram av hans nye biografi. Foto: NTB scanpix
HARD: Elon Musk (52) eier ikke empati, går det fram av hans nye biografi. Foto: NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Elon Musk kom nærmest fra ingenting og bygget seg opp gjennom å lykkes i selskap etter selskap. Han tjente sine første millioner i PayPal, han bygde opp et rakettselskap fra ingenting, han tok over Tesla og drev det fram til verdens største elbilselskap. Han har sendt opp og kontrollerer flere tusen satellitter som skaper hans eget globale internett. Ukrainas krigføring er avhengig av ham. Og i et slags nattlig innfall kjøpte han opp Twitter, for 44 milliarder dollar - rundt 470 milliarder kroner.

Uten empati

Elon Musk er en skikkelse man virkelig kan fortelle en historie om. Særlig hvis man som Walter Isaacson, en rutinert biografi-forfatter, har fått tilgang til ham, hans familie og det han har av venner. Isaacson har fulgt mannen tett gjennom to år. Men Isaacson har blitt for nærsynt: Han forteller tusener av detaljer uten å skape en god fortelling. Han gjentar de samme beskrivelsene av Musk igjen og igjen, uten å ta det nødvendige skritt bakover. Resultatet blir en historie som både avslører og sjokkerer uten egentlig å engasjere. Det er som om den er fanget av Musks egen innrammede mangel på empati.

«Elon Musk»

Walter Isaacson

Sakprosa

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Rune R. Moen
Utgivelsesår: 2023

«Vil vise hvordan et skadet menneske kan lykkes langt bedre enn sunnere mennesker, men fortaper seg i et mylder av detaljer.»
Se alle anmeldelser

Hemmelige barn

Slik sett er delene bedre enn helheten, og for noen anekdoter vi får. For å starte et sted: På et tidspunkt venter Elon Musk barn med sin av-og-på-kjæreste Grimes. Hun er på sykehus for å møte surrogatmoren de skal få barnet gjennom. På det samme sykehuset befinner også en av Musks ansatte ledere seg. Hun venter tvillinger – med Elon Musk som entusiastisk sæddonor. Men det vet ikke Musks kjæreste. Og Musk selv, han er ikke på sykehuset: Han drar i stedet for å følge en rakettoppskyting. Kanskje like klokt. Og barnet han og kjæresten får kalles Y. Av og til uttalt og skrevet som «Why?» (med spørsmålstegn). Det er for så vidt et godt spørsmål, men det står til brorens navn: X. En bokstav Musk er så besatt av at han også døper om Twitter til X. Det tredje barnet de to får, blir Musks ellevte barn. Han får navnet Techno Mechanicus, men omtales helst som Tau, siden det er et begrep for 2 ganger pi, eller 6,28 – og Elon Musk har bursdag 28/6. Selvopptatthet lenge leve.

Mobbet nådeløst

Slike navnevalg er underlige, særlig når man får vite at Musk selv ble mobbet som barn. Han vokste opp i Sør-Afrika, der foreldrene sendte han på voldelige overlevelsesleire, og der han ble banket opp og sparket ned av medelever. Da han kom hjem fra sykehuset, ble han skjelt ut med den verst tenkelig språkbruk av faren, en av mange ganger hans høyst ustabile far gikk til angrep på ham. Selv kuttet han kontakten med faren på et tidspunkt da han syntes farens forhold til sin 15-årige stedatter var ubehagelig. 15 år seinere får faren to barn med denne stedatteren, som han hadde hatt foreldreomsorg for fra hun var fire.

Selv har Elon Musk Asberger, eller en diagnose på autismespekteret. Han og hans nærmeste beskriver at han simpelthen ikke har empati for andre. Han tar ikke inn andres følelser, men det plager ham ikke, ifølge boka. De som er nær ham, mener barndomstraumene og de psykiske overgrepene fra faren også har skadet ham. Selv snakker han nødig om det.

Total drittsekk

Hvis vi forutsetter at Isaacsons beskrivelse er korrekt, er dette altså en slags oppskrift på hvordan verdens mektigste og rikeste gründer og bedriftsleder ble til den suksessen han også er. Musk eier ikke risikovegring. Han er villig til å jobbe besatt døgnet rundt, og forlanger det samme av alle andre. Han er en total drittsekk mot ansatte som ikke lever opp til hans umulige krav. De som ikke passer inn, sies opp. De som sier imot, sies opp. De som treffer han på en dårlig dag, sies opp. De som får bli, må leve med å bli brutalt skjelt ut på en jevnlig basis, særlig når han går inn i en av sine «demon-faser», som hans nærmeste kaller dem. Alle svinger skal kuttes, alle sikkerhetsmarginer skal ned til minimum. Det er ikke tilfeldig at ordet fagforening ikke finnes én gang i historien om Musks mange selskaper.

Og tross alle sine feil: Han lykkes. Han skaper selskaper, stamper hele industrier opp av ingenting. Riktignok krever han all ære for det andre ofte startet. Men denne måneden er han god for et sted mellom 226 og 245 milliarder dollar, eller nær 2 500 milliarder kroner, det er nærmest et privat oljefond. Han betalte 54 milliarder for Twitter alene. Hvis du lurer på hvor mye penger det egentlig er, hadde beløpet holdt til å kjøpe for eksempel en million biler fra Tesla. I stedet har han kjøpt seg en lekegrind der han trygt kan mobbe andre, når han har lyst.

Store farlige menn

Ser man stort på det, og med Musk bør man det, er hans ambisjoner ustoppelige på samme vis som andre store, autoritære menn gjennom historien: Napoleon lot seg heller ikke stoppe før Waterloo. Kina fikk lide gjennom Maos store skritt framover. Men med Musk er jo også spørsmålet: Hva er det han egentlig vil?

Han vil bety noe for menneskeheten. Den liker han, det er mennesker han har problemer med. Og han vil til Mars. Hans store besettelse er at menneskeheten må bli interplanetarisk. Bare slik kan vi overleve en kommende atomkrig. Samtidig er han bekymret for at menneskene, eller i hvert fall de mest intelligente av oss, skal dø ut. Derfor har han ti barn (et døde rett etter fødselen). Hans humør svinger mellom manisk virketrang og tung depresjon.

Midt i krigen

Musk ga ukrainerne fri tilgang til sitt satellittsystem da russerne invaderte. Men et av Isaacsons scoop i boka var at Musk hadde skrudd av sitt satellittsystem for ukrainerne, slik at et angrep på russernes flåtebase på Krim hadde mislykkes. Det ble raskt dementert: Musk hadde ikke skrudd det av, han hadde aldri skrudd det på for akkurat Krim. Men tanken på at Elon Musk som verdens rikeste mann, direkte kan gripe inn i krigen i Ukraina bør skremme.

Neste generasjon kan bli annerledes. En av Musks fem første sønner skiftet kjønn og er nå ei jente. Det er ikke det verste, ifølge boka: Hun er også blitt marxist, har skiftet etternavn og tatt avstand fra alt faren står for. Hvis man leser Elon Musks angrep på woke-kulturen i USA i lys av det, er det trist. Hvis man tar inn at Elon Musk nå også lett blir like opphengt i konspirasjonsteorier som sin høyst ustabile far, bør vi bli vettskremt. Makt er farlig.

Denne biografien er et kraftig varsel. Det skremmende blir likevel underspilt til fordel for et utall detaljer fra Musks suksesser som industribygger.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer