BOK: «Så kommer Nasjonens far: Herskeren som har styrt lenger enn hundre katters ni liv. Dessuten den lengstsittende lederen på et kontinent av lengesittende ledere, faktisk i hele den vide verden.»
Slik blir Hans Eksellense introdusert på det afrikanske landets uavhengighetsdag. Man skulle nesten tro at det var Zimbabwes president Robert Mugabe det dreide seg om – og det er det faktisk!
«Den gamle hesten»
Roman
«Av og til er latter det beste våpen»
Bare at i NoViolet Bulawayos prisbelønte roman «Den gamle hesten» er presidenten en hest. Landet heter Jidada, og jidadanerne er alle dyr. En klarere hentydning til George Orwells berømte «Animal Farm» fra 1945 («Kamerat Napoleon» på norsk i 1964) kan man knapt tenke seg. Hans Eksellense hesten har ledet landet i fire tiår, han «har styrt Jidada med en hov av jern og hjerte av kjærlighet og et hode som tusen genier».
Zimbabwes frigjøring
I «Den gamle hesten» bruker Bulawayo dyreallegoriene for alt hva de satirisk er verdt til å fortelle historien om Zimbabwe fra landet frigjorde seg fra britisk kolonistyre i 1980 og fram til våre dager. Via brekende esler, snerrende hunder, sleske griser og lettskremte geiter utlegges den faktiske historien om Mugabe som ble avsatt ved militærkupp i 2017 og døde to år seinere, og om den gjennomgripende korrupsjonen som fortsatte under hans etterfølger Emmerson Mnangagwa.
Dette er satire så dryppende at den innimellom står i fare for å kvele det tragiske bakteppet av massakre på dissidenter og utplyndring av landets rike ressurser. NoViolet Bulawayo sparer ikke på konfekten; her er de afrikanske tyrannene latterliggjort i all sin dumskap, overtro, sinnsyke overflod og brutale maktarroganse. Forfatteren formelig fråtser i ironiske virkemidler, som når hun «kamuflerer» Grace Mugabe som eselet Dr. Søte mor, født med plastskje i munnen, men i kraft av ekteskapet med den 80-årige Nasjonens far, en «kjøpt» PhD og høye Gucci-hæler, legger hun ikke skjul på egne politiske ambisjoner.
Årets bokbombe
Tragisk heltehistorie
Fortellerstilen er muntlig og mangfoldig, fra Twitter-meldinger som karakteriserer makthavernes eksesser, til overhørte replikker fra forskjellige stemmer som tolker hendelser og beslutninger. Begrepet «Tholukuthi» er en gjenganger i teksten, nesten som en slags besvergelse. Det er visstnok hentet fra ei poplåt som herjet hitlistene i Zimbabwe i perioden etter Mugabes fall. Det er uoversettelig, men ifølge google kan uttrykket bety noe i retning av «det er faktisk slik at», eller bare «faktisk», alt etter sammenhengen.
Et godt stykke inn i den drøye 400 sider lange fortellingen dukker geita Destiny opp, og historien får et mer tragisk heltepreg. Destiny og hennes mor Simiso Khumalo har begge stygge arr både på kropp og sjel. Destiny er nettopp hjemvendt fra ti år i eksil, og moren er i mellomtida blitt utilregnelig. Morens ulykkelige tilstand dateres tilbake til 18. april 1983, da Mugabes 5. Brigade gjennomførte sin Gukarahundi, en serie av folkemord der slekten hennes ble massakrert og landsbyen hennes brent ned. Bortimot 20 000 såkalte dissidenter skal ha blitt slaktet. I NoViolet Bulawayos roman kommer de døde tilbake som svermer av røde sommerfugler.
Ellevill og utfordrende
En egnet form
«Den gamle hesten» havnet på kortlista til Man Booker-prisen 2022. Det er Bulawayos andre roman, etter den kritikerroste debutromanen «We Need New Names» (2013), også den med handlingen lagt til Zimbabwe.
Forfatteren har uttalt i intervjuer at hun opprinnelig hadde planer om å fortelle om landets postkoloniale historie som sakprosa, men at satiren skulle vise seg å være en mer egnet form. Som man vil forstå her – latteren er av og til det beste våpenet.
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger