Anmeldelse: Mikhail Sjisjkin «Fred eller krig»

Dypt foruroligende

Russlands president Vladimir Putin har lagt sin sjel i krigen i Ukraina. Det er en katastrofe, også for Russland, mener den russiske forfatteren Mikhail Sjisjkin.

DYSTERT: Vi lever i en skjebnetid, også for Russland. Det er den dystre røde tråden i Sjiskins nødvendige oppskriving om Russlands vanskelige ånds- og sjelsliv. Foto: NTB
DYSTERT: Vi lever i en skjebnetid, også for Russland. Det er den dystre røde tråden i Sjiskins nødvendige oppskriving om Russlands vanskelige ånds- og sjelsliv. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det er en dypt foruroligende bok som en av Russlands ledende forfattere, Mikhail Sjisjkin, har skrevet. «Fred eller krig» ble først utgitt i 2019, men har fått en fryktelig aktualitet etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar i fjor. Forordet er nytt, og noen tilpasninger i manuset er trolig gjort, men gjennomgangsmelodien er den samme; Russland trenger renselse for å bli et «normalt» land. Landet trenger en av-putinisering på samme måte som Tyskland trengte en av-hitlerisering etter 2. verdenskrig.

«Fred eller krig»

Mikhail Sjisjkin

Essaysamling

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Merete Franz
Utgivelsesår: 2023

«En viktig stemme fra et annet Russland»
Se alle anmeldelser

Men det vil bli vanskeligere, fordi Sjisjkin mener at «det mongolske åket», som det i russiske historiebøker står at landet ble frigjort fra på 1400-tallet, fortsatt henger over russerne. Det henger over dem som ei mental hette - ei slags tvangs-hette - som de ikke har sluppet unna. Vi snakker om de klassiske historiske øvelsene i vest, renessanse, opplysningstid, og avkolonisering, som aldri kom til Russland, og som derfor gjør landet annerledes, og til et mysterium for europeerne og deres etterkommere i Amerika.

Tilstå en løgn

Det er et stort anlagt essay om russisk historie og det russiske liv Sjisjkin tar oss med på. Han beskriver et besværlig liv, et liv med det han kaller en rift i personligheten, der man i uendelig mange generasjoner har måttet si én ting, tenke en annen, og gjøre en tredje. I denne løgnens psykologi presenterer han en øye-åpnende sannhet. Nemlig den at mens både Hitlers Gestapo og Stalins NKVD begge var bødler, så torturerte Gestapo sine ofre for å få sannheten ut av dem, mens NKVD torturerte sine ofre for å få dem til å tilstå en løgn.

KRITISK: Mikhail Sjisjkin er en av de fremste kritikerne av dagens russiske styresmakter. Foto: E. Froklova
KRITISK: Mikhail Sjisjkin er en av de fremste kritikerne av dagens russiske styresmakter. Foto: E. Froklova Vis mer

Da er vi kommet til Winston Churhills berømte beskrivelse av sin vanskelige allierte Russland under 2. verdenskrig, som Sjisjkin også refererer til: «Russland er en gåte, pakket inn i et mysterium, omgitt av en myte».

Mangel på kunnskap

Churchill er som vanlig den aller mest velformulerte, for øvrig ved siden av Mikhail Sjisjkin, som har en bildeskapende formuleringsevne som er sjelden. Men i boka argumenterer Sjisjkin mot Churchills berømte formulering som på mange måter har gjort at vestlige intellektuelle har kunnet gi opp å forstå Russland og russerne, fordi det likevel er umulig å trenge inn i denne «fremmede» eksistensen. Sjisjkin mener på sin side at Churchill tar feil fordi - skriver han - det på hele kloden ikke finnes noe sånt som et gåtefullt og mystisk folk. Det finnes bare mangel på kunnskap.

Det er noe paradoksalt ved denne påstanden. Fordi Sjisjkins forhold til sine landsmenn og det russiske beskrives som både gåtefullt og mystisk. Mens hans påstand altså er at det ikke er slik.

VARULVEN: Mikhail Popkov drepte og voldtok i nesten to tiår. Nå ønsker den russiske «varulven» å kjempe for Russland i Ukraina. Video: AP, Reuters, Telegram, Vesti Irkutsk. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

La oss prøve å forklare: Sjisjkin kaller dagens president Vladimir Putin gjennomgående for «khanen» eller «stor-khanen». Det er fordi han mener at det dypest sett er den mongolske okkupasjonen på 1200-tallet som ga Russland sine prinsipper for styring. Sjisjkin mener at det tatar-åket som offisiell russisk historieskriving sier er en fjern historie, i høyeste grad er til stede, fordi mekanismene for maktutøvelse i prinsippet er de samme.

Slaver

Mongolene erobret Russland på 1200-tallet, og gjorde den russiske adelen til sine vasaller og skatteoppkrevere. Mongolene lot kirka og det sivile liv i fred, bare de fikk skattene de krevde. Dermed ble både den russiske eliten og det russiske folket slaver. Det ble eliten, som var mongolenes slaver, som også gjorde den vanlige russer til slave, og da mongolene til slutt ble kastet ut, så var det tsaren som overtok rollen som den nye stor-khanen. Og siden psykologien i de russiske styringsmekanismene ikke har forandret seg så mye, er det Putin som er dagens stor-khan, som slavebinder folket. Tatar-åket var, og er, russisk, mener Sjisjkin. Man har slavebundet seg selv.

Forfatterens historieskriving er utvilsomt interessant. Mye av det er også kjent stoff, men eksemplene og bildene som Sjisjkin bringer til torgs er besnærende og fristende. Særlig i ei tid da vi har den brutale krigen i Ukraina som en aktuell kulisse.

Stemmen som provoserer

Men ingen bør la seg overraske over at forfatteren er en folkefiende i Putins Russland. I ti år har han levd i eksil i Sveits. Derfra er han en stemme fra et annet Russland. En stemme som provoserer og belærer. Han har skrevet ei viktig bok, som er egnet til å skape opplyst debatt, uten at man nødvendigvis bør sette to streker under alle svarene han gir.

I den norske utgaven er det litt å pirke på. Dekabristopprøret i Russland var i 1825, og ikke i 1895, slik det står i boka. Det godt innarbeidete ordet for sovjetlederen Nikita Khrustsjovs reformer er «tøvær», mens oversetteren omtaler det som «mildvær». Her har både oversetter, manus-vasker og redaktør sovet over bokstavene. Det samme gjelder når elva og bilmerket Volga skrives med w, Wolga. Slikt slurv smerter et leser-hjerte.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer