BOK: «Det er ikke i virkeligheten som i Bibelen, at når det fortapte barnet vender hjem, blir det laget fest for», erkjenner hovedpersonen i Vigdis Hjorths nye roman «Er mor død». Den fortapte datteren heter Johanna; hun er kunstneren som har brutt med familien sin for 30 år siden og nå vender hjem for å gjøre opp med sin mor.

«Er mor død» er et morsoppgjør det slår gnister av. Riktignok har Virginia Woolf hevdet at det er enhver forfatters oppgave å ta livet av «engelen i huset», altså hun som skulle sveve som en engel gjennom huset og dekke alle mannens og barnas behov. Vigdis Hjorth skriver at «en mor er et mord uten d». Men jeg leser «Er mor død» mer som et langsomt, reflektert, delvis motvillig, men nødvendig modermord, enn som en blodig tilintetgjørelse. Det er dypt rystende, brutalt ærlig, og klokt tenkt.

Kunstnerens rett

Hjorth har reflektert over morsrollen i tidligere romaner, som i «Hva er det med mor» fra 2000. Egentlig var «Arv og miljø» (2016) mer et morsoppgjør enn farsoppgjør, der hovedpersonen Bergljot bebreidet sin mor for å fortie, bortforklare og fornekte farens overgrep. «Er mor død» er ingen fortsettelse av familiefeiden rundt «Arv og miljø». Men den nye romanen kan leses inn i debatten om såkalt virkelighetslitteratur. Her forfektes kunstnerens rett til å titulere verkene sine med ord som barn, mor, far og familie, selv om «hennes faktiske mor, far, familie vil kunne komme til å tolke dem som avbildninger av seg selv».