BOK: Lars Ramslie er tilbake med ny bok etter enda et lengre opphold. Først hadde han en intens periode med fem romaner på rappen fra debuten «Biopsi» i 1997 til «Uglybugly» i 2004. Så gikk det ni år fram til to romaner som skulle være starten på et større, flerbinds verk: «Liten fugl. Mors bok» i 2013 og «Liten fugl. Alt som blir gjort av kjærlighet» i 2016. Og nå er det altså gått sju år til før «Fjellet, geværet, vannet», hans åttende roman, som ikke ser ut til å inngå i Liten fugl-prosjektet.
«Fjellet, geværet, vannet»
Skjønnlitteratur
«Sterk framstilling av smerte og omsorg i kompleks far sønn-relasjon.»
Eller gjør den likevel det på en ikke-postulert måte? Igjen har Ramslie blikket krast rettet mot barnets verden, her ganske åpenlyst seg selv i relasjon til faren. Gjennom utviklingen av noen insisterende scener, små begivenheter trukket ut i lange litterære passasjer, spiller et komplekst forhold seg ut, på litterær leting etter barnets virkelighet. Særlig turen til fjells, nesten til topps, fra en familiegård som faren har tapt gjennom voldsutøvelse, fyll og faenskap, er skildret i et nærvær og et strev som tar pusten fra leseren.
Pappa går foran, altfor raskt, altfor sikkert, mens gutten haster etter og stadig mister lederen av syne. Denne strevsomme metaforen der forholdet mellom far og sønn blafrer fram og tilbake mellom overgrepsliknende tyranni og en grenseløs kjærlighet og omsorg, er mesterlig utført, og danner et utvilsomt høydepunkt i Ramslies brutale forfatterskap.
Konfronterer monsteret
Ramslie har aldri lagt skjul på at faren i det virkelige livet var en grenseløs person som pleiet usunne interesser og skapte utallige katastrofer rundt seg. At barnets, men også den voksnes, blikk på faren har ligget og gjæret i forfatterhjernen, forfattergjerningen, er ingen overraskelse. Det virker her som om han endelig har tatt sats, kastet seg ned i grotten og konfrontert monsteret.
Voksen, som Ramslie er blitt, klarer han å kryste ut av sin skrekkrelasjon glitrende krystaller av formulert ømhet og vilje til kjærlighet. Slik gjøres erfaringen allmenn. Samtidig fastholdes det hverdagslige perspektivet med den unge guttens fascinasjon for det karnevaleske kostymebandet Kiss, som han har dyrket også i tidligere faser av forfatterskapet. En annen verden enn farens, en egen verden.
Et skuffende nytt tilskudd til Lars Ramslies ambisiøse storverk
Iallfall for meg er det ikke vanskelig i teksten å øyne min egen higen etter en far som var både altfor stor og etter hvert like liten som enhver – om enn ikke ekstrem slik pappa Ramslie er – og jeg kan i enda høyere grad i teksten se min egen tilkortkommenhet overfor tre sønner som må kjempe den samme umulige kampen mot pappa-monsteret, denne uunngåelige skikkelsen som ikke innfrir det implisitte løftet om å være så allmektig, nådig og tilgivende som han skulle ha vært.
Mer visdom
Boka er konstruert med knekket prosa, ofte enkeltsetninger stående alene med luft over og under, men også lengre passasjer og avsnitt. Også dette, i likhet med pappa-tematikken, kan minne om Ramslies debutroman «Biopsi» som han vant Vesaas-prisen for. Denne nye romanen kan gjerne ses som en fordypning av den første, men med et annet, eldre blikk. Mer visdom.
Dette blir du klok av
Det er som om hver enkelt setning er resultat av et stort, språklig materiale som er spikket og slipt, kastet vekk og plukket opp fra gulvet, studert, gransket, vrengt og snudd opp mot lys og skygge. Det er profesjonelt og alvorlig utført, og tiden det har tatt for Ramslie, viser at litteratur ikke er noe som skal gjøres unna i en fei. Teksten er et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk, slik virkelig vektige bøker skal være.
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger