Colson Whitehead sitter på ikke mindre enn to Pulitzer-priser. Men den krimpregede romanen «Harlem Shuffle» får inntrykket av en av USAs mest anerkjente skjønnlitterære forfattere til å vakle.

«Harlem Shuffle» er i tre deler, og hver del handler om et nytt varp i et nytt år (1959, 1961 og 1964). Ray Carney - Raymond hvis du har noe uoppgjort med ham, Carney hvis du er bokas allvitende tredjepersonsforteller - driver en møbelforretning med god beliggenhet i Harlem.

Kjært barn har mange navn, men har Ray egentlig rent mel i posen? Forretningen virker ved første øyekast uskyldig, men etter hvert kommer det fram at Ray er småkriminell. Han tar imot tyvegods fra fetteren sin Freddie over disken, som han siden selger til en halvluguber virksomhet i Manhattans Diamond District. Freddie havner stadig i vansker, og som regel går Ray med i dragsuget. Det setter kjepper i hjulene for det rolige familielivet han drømmer om.

Lovende tendenser

Den flittige bruken av ordet «neger», mest i sammensetninger, som «negeradvokat», er en påminnelse om hvilken tid handlingen utspiller seg i. Det samme er urolighetene i bydelen knyttet til politiets behandling av svarte, som i boka kulminerer i raseopprøret i 1964.