BOK: Danmark har vært gjennom en «evolusjon», der kvinnene buret inn mennene og tok makta. Menn er forvist til to bruksområder: De finnes som avlsdyr og seksuelle leketøy for kvinner som måtte ha trang til slikt. Derfor er det bare 11 prosent av dem i denne verden. Det er det laveste tall man kan ha uten å få problemer med innavl. Og de holdes godt innesperret. Menn er livsfarlige. Det vet vi jo allerede i 2023.

«11%»

Maren Uthaug

Skjønnlitteratur

Forlag: Samlaget

Utgivelsesår: 2023

---

«Hylende morsom framtidsgrøsser.»

Se alle anmeldelser

Lyder dette vilt, slapp rolig av: Det skal bli villere. Maren Uthaug har med «11%» skrevet en dystopi, altså det motsatte av en utopi, om et framtidig Danmark. Gjennom fortellingene til fire kvinner ser vi dette framtidssamfunnet og får bekreftet det vi frykter: Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Og i denne satiren er mennene så til de grader taperne.

River ned patriarkalske strukturer

Det er ikke det at kvinnene er uten medfølelse. Noen slåss for at burhannene skal få bedre beinplass. I Norge eksperimenteres det visstnok med frittgående menn, altså i inngjerdede områder. I Danmark sørger amasonekvinnene for streng tukt og opplæring av burhanner.

I det fri finnes det bare kvinner. Og de har arbeidet i hundrevis av år med å rive ned alle gamle patriarkalske strukturer, slik som rettvinklede hus og rom. Alt skal være rundt og organisk. Rottekvinner slipper løs sine gnagere for at de skal gnage ned de gamle patrisierhusene.

Men noen bor fortsatt i gamle hus. Et er blitt kloster for en sekt nonnehekser, med kunnskap om magiske medisiner og kjærlighetsdrikker. Sekten demonstrerer hver uke for bedre rettigheter for menn, men det har gått nedover med dem: De er bare tre igjen i et iskaldt hus, uten mat. Eller egentlig fire, de gjemmer en strengt ulovlig gutt.

Lekser i onani

Medea holder det hele sammen. Hun driver med slangeoppdrett og baker kjærlighetskaker av sjokolade og mensblod. Slangene selger hun til kvinneprestene. De lar seg bite i sine religiøse ritualer, der de hyller urgudinnen Modera, den kvinnelige guden som hersket før menn kuppet religion og gjorde slangen til skurken.

Verden synes sliten, særlig i gata der de prostituerte bor – altså kvinner med påsydde silikonpeniser. De foretrekkes av noen framfor de farlige burhannene, og kan ellers spe på inntektene med å amme barn på si.

Overtro og galskap

På skolen er et av hovedfagene teoretisk og praktisk onani, med påbyggingskurs i partnerorgasme. Mødrene passer på at alle gjør sine hjemmelekser. De politiske skillelinjene i samfunnet synes å gå mellom onanister og vaginister, og en bitte liten fraksjon penister, da.

Hylende morsom

Maren Uthaugs roman er makaber, svart tankevekkende og ofte hylende morsom. Det er mulig den danske forfatteren med samiske og norske røtter har funnet opp en ny hybridsjanger: den dystopiske komedie. Satiren er ram, men samtidig raus. For den som har lest eller sett «A Handmaids Tale» av Margaret Atwood er dette en utmerket oppfølger, der skadefryden over menns traurige skjebne i det danske framtidsunivers, kan blande seg med grøssene som Uthaugs infame tankelek byr på.

Historien er elegant fortalt, der fire kvinner får være hovedperson på tur. De fire har fått livene sine flettet inn i hverandre, noen i en nær fortid, andre i historiens gang. Det blir visuelt. Det er som å se filmen.

En nytelse å lese

Handler om oss

Ingvild Holviks oversettelse til nynorsk er vellykket smidig. Som norske lesere mister vi nok noen referanser til slumområdene der enkelte kvinner holder til – det er de tidligere overklassestrøkene som her huser samfunnets outsidere bak sine rottegnagde vegger. Fabelen er jo ikke akkurat troverdig realisme. Antall tilfeldigheter som bringer aktørene inn i hverandres liv, trosser all sannsynlighet.

Men det gjør aldeles ingen ting, det er et mørkt godt eventyr. Det er en fryd å lese ei bok som så aktivt utfordrer fantasien i den fandenivoldske underholdningens tjeneste. Og som alle utopier og dystopier: Den handler jo egentlig om oss. Her og nå.