Anmeldelse: Jennifer Egan «Sukkertøyhuset»

Elegant og skremmende jakt

Går det an å finne en ny måte å skrive romaner på? Jennifer Egan prøver. Igjen. Resultatet er en roman du ikke ante at du ønsket deg.

OPPFØLGER: Jennifer Egan fikk sitt gjennombrudd med «Bølle på døra». Nå kommer hun med en oppfølger, som ikke nødvendigvis er en oppfølger. Og hvilken bok du velger å lese først, kommer, ifølge anmelder, an på hvilken måte du fortrekker å bli forvirret på. Foto: NTB
OPPFØLGER: Jennifer Egan fikk sitt gjennombrudd med «Bølle på døra». Nå kommer hun med en oppfølger, som ikke nødvendigvis er en oppfølger. Og hvilken bok du velger å lese først, kommer, ifølge anmelder, an på hvilken måte du fortrekker å bli forvirret på. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: Tenk deg om alle minnene i hodet ditt kunne lastes ned til en praktisk liten kube, også dem du ikke lenger husker. Tenk deg at du kunne dele disse minnene: Mot å gi alle andre tilgang til dine minner får du tilgang til minnene til alle andre som har lastet ned sine, like søkbart som på Google. Du kan velge hvor mye du vil dele, men det bestemmer hvor mye du får se. Praktisk, skremmende og fryktelig spennende, ikke sant?

«Sukkertøyhuset»

Jennifer Egan

Skjønnlitteratur

Forlag: Gyldendal
Oversetter: Kyrre Haugen Bakke
Utgivelsesår: 2022

«Fabulerende, modernistisk science fiction. Med trykk på fiction.»
Se alle anmeldelser

I Jennifer Egans nye roman «Sukkertøyhuset» er dette blitt en hverdagslig sak. Nesten alle gjør det, de som ikke er på det nye nettet er unnvikere, sluntrerne som de kalles. Og som pepperkakehuset, eller her sukkertøyhuset, til heksa i eventyret om Hans og Grete, strømmer folk til for godsakene de får – før de risikerer å oppdage at i Sukkertøyhuset er du ikke for å spise, du er der for å bli spist.

Det er et like skremmende som elegant bilde på sosiale medier. Men siden Jennifer Egan er en ekte romanforfatter er ikke dette bare en mørk dystopi: Mye godt kan jo komme ut av å dele, av å gjenoppsøke fortida. Av å kunne se hendelser slik de var gjennom andres øyne. Det er jo det som skjer i gode romaner.

Valgfri forvirring

Den grunnideen kunne vært fokus for en roman, men hos Egan er dette bare stillaset rundt byggverket. Egan slo for fullt igjennom med romanen «A Visit from the Goon Squad» (Tittelen ble litt flatere oversatt som «Bølle på døra» på norsk i 2012). Den vant Pulitzer-prisen og ble hyllet for sitt nye grep på romanformen: Mer et temaalbum enn en roman lekte den seg like mye i stil og sjangerformer som i sin høyst alternative dramaturgi: En sammenklippet collage, mer enn et tradisjonelt oljemaleri.

FORFATTER: Jennifer Egan. Foto: NTB
FORFATTER: Jennifer Egan. Foto: NTB Vis mer

«Sukkertøyhuset» er oppfølgeren som ikke er en oppfølger. Egan selv har kalt den ei søskenbok til «Bølle på døra». Nå følger vi trådene til bipersoner fra førsteboka, samtidig som førstebokas hovedkarakterer har gjesteroller – hvis det er ei søskenbok er den nærmest siamesisk incestuøs. Om du trenger å lese første boka for å ha utbytte av andre? Ikke egentlig. Det kommer mest an på hvilken måte du foretrekker å bli forvirret på.

Blir styrtrik

«Sukkertøyhuset åpner med Bix, afroamerikaneren som har tjent seg grunnrik på å utnytte teoriene til en feiret kvinnelig sosialantropolog for å utvikle sin egen versjon av noe «Facebook»-liknende innen sosiale medier. Av redsel for å ha gått tom for ideer forkler han seg med falske rastafletter for å delta i en samtalegruppe – der han får ideen til hjerneboksen «Ei din egen underbevissthet», der minnene dine altså kan samles og lagres i skyen, og deles med andre, mot tilgang til deres. Uunnværlig i tilfelle hjerneskade eller demens, nyttig for å jakte ned seksualforbrytere, mer spennende enn noen roman eller film (boksen handler jo om deg selv). Bix blir styrtrik. Igjen.

Men så forsvinner nærmest Bix, for Egans roman er bygget opp av 13 separate fortellinger, der hver historie fortelles av eller om en bikarakter i forrige kapittel. At karakteren Bix leser «Ulysses» av James Joyce er en shoutout til en tidligere modernist med samme struktur, slik referansene her er i mange lag.

Samtidig viser boka med all tydelighet faren for at vi rekker oss innover og bakover med alle våre sosiale medier og all vår søkbare kunnskap: Når framtida blir en jakt på fortida, stopper menneskene opp der de nostalgisk kretser om sin barndoms navle. Hvor mye tid bruker vi ikke på sosiale medier i jakten på vår mer eller mindre gylne fortid?

Fra thriller til satire

Fortellingene spriker vilt: Her er en spionthriller fortalt utelukkende i andre persons twittermeldinger (dette kapitlet ble da også først publisert på Twitter). Her en rørende kjærlighetsnovelle fortalt av en karakter på spekteret, en «teller» som jakter på de empiriske, tellbare data som kan hjelpe ham å vinne hjertet til sin utvalgte. For ikke å snakke om en deilig satire over moderne fortellerkunst og dramaturgi, der en person er ansatt for å redusere alle verdens fortellinger til algebraformler og oppdager at jobbskaden er blitt at han skriver alt som skjer ham om til slike formler.

Og bokas kvalitet er tydeligst i det nære og menneskelige i Egans nære framtidsunivers. Du får kanskje ikke den romanen du forventet, men du får en roman du ikke ante at du ønsket deg. Kyrre Haugen Bakke har oversatt godt, og ledig, selv om noen begrep og nyord ikke lyder like elegante på norsk.

Undring og utforskning

Kanskje er boka bedre i sine deler enn i sin helhet. Å holde orden på skikkelsenes relasjoner til hverandre krever papir, blyant og et avansert flytdiagram. Og i det boka går inn for landing, møter vi to historier: Sønnen til Bix som avviser hele farens Meta-nostalgiske univers og vier seg til å skrive den gamle formen for dikting: En roman.

Men boka er slik livet er, vi er jo alle bipersoner i hverandres drama. Og der boka kan leses som en utforskning av det nye digitale eksistensen, er den mer preget av undring og utforskning enn en advarende pekefinger: Livet vil alltid være like rikt som det er kort, uansett om vi lever det RL (Real Life, vet du) eller i skyen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer