BOK: Fire generasjoner og et hus i skogen i Røros med navnet Skogheim, ei dagbok fra krigens dager, samt telefonens, sagbrukets, togstasjoners og den norske ernæringens historie, det er det denne fortellingen rommer. Og i fortellingens kjerne sitter en seks år gammel gutt sammen med faren sin på nattoget til Røros. De har hoppet på toget på Oslo Østbane, og skal besøke nær familie. Året er 1966, det er første dag i fellesferien, og gutten gleder seg. Det er underlig få passasjerer denne natta; hele strekningen er de to alene. Ikke engang konduktøren er å se.

Forfatter, musiker, komponist og plateprodusent Øivind Hånes ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for romanen «Pirolene i Benidorm» som kom i 2005. Nå skriver han med et utilslørt poetisk anslag og en oppsiktsvekkende tematisk bevissthet om en gutts dvelende og drømmende togtur. Forlaget og et personnavn i boka, avslører at romanen er selvbiografisk.

Fortellebegjær

Stedene på togstrekningen deler boka opp i korte kapitler. Det hender fortelleren sporer av, trer ut av togturen og forteller generelt om små begivenheter fra forskjellige årstider. Betraktningene er her så opphøyde at det ikke kjennes som avsporinger. Et barns ustanselige vite- og fortellebegjær driver bokas tredjepersonsforteller. Denne barnligheten er godt begrunnet. Det skal nemlig vise seg at fortelleren ikke er en usynlig skikkelse i det fjerne, men gutten selv, nå sekstito år gammel.