Tore Rems første bind av biografien om kong Olav, «Olav V. Den fremmede. 1903-1940», er en historiefortelling av vår tid: Framfor å formidle en naiv tro på at Olavs tanker og følelser er mulig å fange av oss i ettertida, lar Rem et rikt kildemateriale male fram bildet av Olav over 548 sider.

Rapporter skrevet av diplomater og politikere, sitater fra private brev og kongelig brevveksling, dagbøker og avisartikler utgjør byggeklossene. Nini Roll Ankers dagbøker, radikaleren som pussig nok var en del av Olavs indre krets, gir nok det mest balanserte bildet av utviklingen hans: Fra å være en livlig, bortskjemt guttepjokk de første åra, til å bli en usikker og sjenert ung mann som slet på skolefronten og likevel vant folkets godvilje som sportsprins (takket være et hjelpeapparat i hoffet som enhver skoletaper av i dag kan misunne ham), til å bli en tryggere, mer utadvendt familiefar og kronprins.

Til tider festlig

Detaljert og nærsynt blir det kanskje når Tore Rem i så stor grad bygger på kildeutdrag og sitater og lar disse dulte borti hverandre som perler på en snor: Det ene sitatet etterfølger det andre; noe ensformig etter hvert.