I sin ferske novellesamling «Hunter i Huskvarna» beveger Sara Stridsberg seg i landskaper hun har vært i før, i psykiatriske grenseland, i de tunge institusjonene, i menneskesinnets tåkelagte labyrinter. Hun tar leseren med i en intens utforskning av marginalisering, utenforskap og individets utbrytertrang – straff og isolasjon – slik hun har gjort ved flere anledninger i tidligere verk, som i «Drømmefakultetet», «Beckomberga – ode til min familie» og «Kunsten å falle».

Enkelte av novellene framstår nesten som memoarer, oppvekstskildringer fra svenske miljøer, som tittelnovellen lagt til industribyen Huskvarna. Her er fortellerens blikk rettet mot arbeidernes fellesskap, massene som kommer ut av fabrikkporten, de sterkttroendes rekker. Selv er hun barn av «ateistene», ganske utafor, men forbindelsen til Hunter, som er den eneste gutten i klassen som ikke folder hendene sine i den obligatoriske bønnen, viser en vei ut til et annet utenforskap. Hvor blir det av ham og hundene?

Flere noveller er lagt til Amerika, til Detroit og Texas, til fengsler og fortvilelse. I «Lone Star State» følger vi et søskenpar som reiser til sin fjerne far, en oljemagnat i Houston og hans luksuriøse hjem. Faren holder seg med fire unge menn fra Rimini, Italia, «The Dogs», som ligger og drar seg ved bassengkanten. Hvem er de? Søsteren Hazel blir rovmordet av en rasende gal kvinne som siden dødsdømmes, og den gjenlevende broren Robin begynner å besøke henne i fengselet. De utvikler en taus, sterk relasjon mens de venter på at dødsdommen skal utføres.