Anmeldelse: Jonas Jonasson «Profeten og idioten»

En latterbombe

Svenske Jonas Jonasson briljerer igjen med en heftig blanding av storpolitikk og ville påfunn. Dynamitten er borte, men det smeller godt.

PÅ VILLE VEIER: I Jonas Jonassons nye roman reiser Agnes (dama med lilla hår), Johan (idioten) og Petra (hun som har regnet seg fram til verdens undergang) på biltur. Det blir alt annet enn en vanlig biltur. Foto: NTB
PÅ VILLE VEIER: I Jonas Jonassons nye roman reiser Agnes (dama med lilla hår), Johan (idioten) og Petra (hun som har regnet seg fram til verdens undergang) på biltur. Det blir alt annet enn en vanlig biltur. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: «Forskjellen på en håpløs idiot og (profetens) nye bekjentskap var åpenbar. Han kunne ikke kjøre bil til tross for flere kjøretimer enn det som nesten var mulig. Og han visste ikke at jorda gikk rundt solen. Men han lagde mat som få.»

«Profeten og idioten»

Jonas Jonasson

Skjønnlitteratur

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversetter: Anlaug Lia
Utgivelsesår: 2023

«Liker du å le, vil du elske denne.»
Se alle anmeldelser

Jonas Jonasson brakdebuterte med boka «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant», i norsk utgave i 2010. Allerede da andreboka, «Analfabeten som kunne regne», kom, hadde forfatteren tilegnet seg et vannmerke som vekket oppsikt. Sprengstoff, godt skjulte talenter og fiksjonens infiltrering av den virkelige verdenshistorien i storskala, var utgivelsenes fellesnevner.

Forfatterens sjette bok på norsk, «Profeten og idioten», vil nok skuffe dynamittelskerne i Jonassons brede leserskare. Resten vil utvilsomt juble, kanskje spesielt de matglade. Boka har skjøvet eksplosivene til side til fordel for ei rekke intrikate matretter. Som tarte flambée med kaldrøykt laks, syltet rødløk og sitronkrem, oksefilet Provencale og sjokoladekrem lagvis med tindvedmarmelade og bjørnebær, for å nevne noen. Alt laget i en bobil.

SUKSESS: Svenske Jonas Jonasson debuterte med et brak med «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant». Til tross for nesten ingen anmeldelser, ble boka den mest solgt i Sverige i 2010. Foto: Vigmostad & Bjørke
SUKSESS: Svenske Jonas Jonasson debuterte med et brak med «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant». Til tross for nesten ingen anmeldelser, ble boka den mest solgt i Sverige i 2010. Foto: Vigmostad & Bjørke Vis mer

Jordas undergang

Boka byr ellers på en road trip-fortelling i morsomste laget med mesterkokken og idioten Johan Waldemar Löwenhult, dommedagsprofeten Petra Rocklund og den eventyrlystne noen og syttiåringen Agnes Eklund. En brokete gjeng på tur ut av Sverige seinsommeren i det internasjonalt begivenhetsrike året 2011, via et par mellomeuropeiske land, til Roma, ei oppdiktet øy midt i Indiahavet med samme navn som en gribbliknende fuglegruppe, og tilbake til Sverige igjen høsten samme år. Ingen med førerkort, men alle med ett eller flere ærend på turen.

En ligning på sekstifire trinn, utarbeidet av Petra, sørger for at gjengen har jordas undergang hengende over hodet. Tjueførste september er dagen da alt må være unnagjort, for klokka ti på halv ti den kvelden kollapser atmosfæren, og jorda fryser til is. Det reelle utfallet av Petras ligning er kanskje den minste overraskelsen av alle de små og store overraskelsene fortellingen inneholder.

Lett å tilgi

I likhet med bobilturen, sklir fortellingen ut i et og annet sidespor. Noen av disse vil kunne etterlate leseren grinete, da fortellingens kjerne, som er mer enn morsom nok, mister fokus. Andre ganger har sidesporene et så godt humoristisk poeng seinere i fortellingen at de er lette å tilgi.

Latteren sitter løst stort sett gjennom hele boka. Ofte blir karakterene omtalt med betegnelser av deres egenskaper eller situasjoner de havner i. Johan er både ‘mannen som ikke kunne kjøre bil’ og ‘den talentløse mannen’, Petra gjerne ‘kvinnen som hadde dødslengsel’, og Agnes er simpelthen ‘damen med lilla hår’. Det gir spenst til fortellingen og stripper den for gjentakelser som lett kunne temmet humoren.

Samme virkning har tredjepersonsfortellerens usvikelige fleksibilitet. Vekslingen mellom rein fortellerstemme, indirekte og direkte tale, og karakterenes tanker er makeløs. Ikke minst gir den kjekke tonen som rammer det hele inn, en deilig kløe.

En smule for mye

Legg til en historie om tapt kjærlighet, en høvelig dose svart humor – «Seks år seinere døde (Johans mor) av noe på latin som Johan ikke kunne huske» – og Jonassons suverene evne til å gjøre internasjonal politikk både lettfattelig og lattervekkende, og du er fastspikret. Som skulle tilsi at de litt mer enn fem hundre sidene er en passelig mengde. Spør du meg, er det en smule for mye. Bokas midtparti mangler drivstoff. Gode humoristiske poenger viker plassen for karakterer uten samme interesse som deres forgjengere – eller etterkommere, alt ettersom – og den etter hvert voldsomme mengden karakterer gjør at de litt etter litt vanner hverandre ut.

Sovjetisk kommunisme og nåtidas polariserte offentlige debatter, splittende menneskesyn og farer ved desinformasjon, er også temaer Jonasson rekker over før han avslutter det hele slik bare han kan. Sier jeg mye mer, røper jeg for mye. Misliker du å le så fremmede ser det, er denne boka best å lese bak lukkede dører.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer