Antony Beevor:

- En ny kald krig

Den anerkjente krigshistorikeren Antony Beevor er bekymret. Ikke for atomkrig, men fordi vi er inne i det han kaller den andre kalde krigen.

BEEVOR: Helt siden 90-tallet har den britiske historikeren og forfatteren Sir Antony Beevor hatt boka «Russland: Revolusjon og borgerkrig 1917-1921» i magen. Den ble ferdig like før Russland gikk til angrepskrig mot Ukraina i februar. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

BEEVOR: Helt siden 90-tallet har den britiske historikeren og forfatteren Sir Antony Beevor hatt boka «Russland: Revolusjon og borgerkrig 1917-1921» i magen. Den ble ferdig like før Russland gikk til angrepskrig mot Ukraina i februar. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

Vis mer
Publisert

- Vi er inne i den andre kalde krigen, noe som er ganske skummelt, sier Antony Beevor til Dagbladet Bok.

I hele sitt voksne liv har den britiske historikeren og forfatteren hatt hodet dypt inne i verdens kriger. Det han ser nå, med Russlands angrepskrig i Ukraina, gjør ham bekymret.

- Jeg var nylig i Skottland med en tidligere britisk utenriksminister og en tidligere Nato-generalsekretær. Vi snakket om framtidig geopolitikk og farene under den andre kalde krigen. Under den første kalde krigen var det slik at kommunistledere i både Kina og Russland holdt ord om de inngikk avtaler, sier Beevor og fortsetter:

- Slik er det ikke lenger. Vi er tilbake til slik det var på 30-tallet, der du ikke kunne stole på Hitlers forsikringer. Det er veldig bekymringsfullt, fordi konvensjonelt diplomati ikke lenger har noen sjanse.

Beevor viser til at Vladimir Putin nå vil «elske å ha en våpenhvile».

- Da kan han reorganisere troppene sine. Bevæpne dem på nytt. Og så sende dem ut igjen. Ukrainas Zelenskyj vet dette. Selv om han klarer å utvise enhver russer fra ukrainsk territorium, vil han fremdeles trenge en artikkel 5-garanti siden Putin eller hans arvtaker mest sannsynlig vil angripe igjen.

Beevor viser til Natos artikkel 5-garanti, som danner grunnlaget for forsvarsalliansen: Om ett eller flere Nato-land blir angrepet, regnes dette som et angrep på alle Nato-land. Da vil de andre Nato-land bidra til å forsvare landet som er angrepet.

Demokrati verus autokrati

Den verbale og vitale 75-åringen sitter i kafélokalene til Cappelen Damm i Oslo i forbindelse med at hans siste bok, «Russland: Revolusjon og borgerkrig 1917-1921», kommer ut på norsk.

- Alle sier at det var en fantastisk timing på boka og lurer på hvordan jeg klarte det. Men prosjektet startet for seks år siden, da min medhjelper Luba fikk tak i store mengder ferskt materiale fra de russiske arkivene, forteller Beevor.

Selve bokprosjektet om den russiske revolusjonen og borgerkrigen, der rundt ti millioner mennesker døde, har godgjort seg inni Beevor helt siden tidlig 1990-tall. Ikke uten grunn:

- Den russiske revolusjonen og borgerkrigen er den mest innflytelsesrike perioden i vår tid. Her startet skillet mellom rødt og hvitt, kommunister og fascister. All volden, ondskapen og grusomhetene førte til en enorm polarisering som pågikk helt til slutten av den første kalde krigen i 1989, sier Beevor og fortsetter:

- Nå er vi inne i den andre kalde krigen, men med én endring i aksene. Vi går bort fra venstre- og høyreaksen og over til autoritært styresett versus demokrati, sier han.

Marmor-kreft

Historikeren Beevor er midt inne i en omfattende kreftbehandling. Likevel reiser han rundt i Europa for å promotere boka si og prate om vår tids store utfordringer.

At Russland og Putin skulle gå til full angrepskrig mot Ukraina i februar, tenkte han sjøl at ikke ville skje, selv om han så den militære oppbygningen.

- Det som nå er interessant, er at vi ser så klart at den russiske militærdoktrinen ikke har utviklet seg siden Berlin i 1945. Det å skulle knuse hele byer med artilleri … I Vesten, heldigvis, har det militære skjønt at ingen har nok folk til å ha en frontlinje lenger. Derfor er urban krigføring nå fokus til alle militære, sier Beevor.

BEKYMRET: Sir Antony Beevor har studert krigshistorien vår i et helt liv. Han sover ikke godt om natta, og frykter hva Putin vil gjøre etter hvert som hans demotiverte og dårlig utrustede tropper sliter stadig mer mot toppmotiverte ukrainske soldater. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BEKYMRET: Sir Antony Beevor har studert krigshistorien vår i et helt liv. Han sover ikke godt om natta, og frykter hva Putin vil gjøre etter hvert som hans demotiverte og dårlig utrustede tropper sliter stadig mer mot toppmotiverte ukrainske soldater. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Men han er ekstremt bekymret for hva som skjer i tida framover, når Putins regime blir stadig mer presset. Ikke så mye når det gjelder atomtrusselen. Historikeren tror ikke Putin tør å ta i bruk atomvåpen fordi Kina og India har gitt klar beskjed om at det er deres røde linje.

- Putin trodde at vesten ville legge seg flate da han truet med atomvåpen, men det skjedde ikke. Og om han bruker det, vil Vesten svare med konvensjonelle våpen. Det er mange mål som kan tas. Det første for meg, ville vært Putins palass ved Svartehavet, sier Beevor og fortsetter:

- Du vet at det lider av marmor-kreft. Den ekle, svarte muggen som tyter ut av marmoren til en milliard dollar. Det er hva jeg kaller en perfekt metafor for det russiske regimet: Korrupsjon og elendighet overalt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer