Anmeldelse: Marieke Lucas Rijneveld «Kveldens ubehag»

En rystende barndom

Når broren til Jas drukner, går livet hennes i stykker. Forfatteren Marieke Lucas Rijneveld leverer en uhyre sterk oppvekstskildring der barns opplevelse av død, seksualitet, religion og omsorgssvikt skildres inngående.

PRISBELØNT: Marieke Lucas Rijneveld ble belønnet med en Booker-pris for «Kveldens ubehag». Det var velfortjent, mener vår anmelder. Foto: NTB
PRISBELØNT: Marieke Lucas Rijneveld ble belønnet med en Booker-pris for «Kveldens ubehag». Det var velfortjent, mener vår anmelder. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: Allerede innledningen i «Kveldens ubehag» varsler en uro – mer enn et ubehag – som skal vare hele romanen ut. Det er snart jul og slaktetid på gården. 10 år gamle Jas er redd for at kaninen hennes skal gå i julegryta og spør gud om han ikke kunne være så snill å ta broren hennes Matthies og ikke kaninen: «Amen.»

Hun blir bønnhørt, Matthies dør den dagen. Han har deltatt på et skøyteløp, krysset et stort vann, gått gjennom isen og druknet. Det nypyntede juletreet høstes, englene ryddes bort og julematen gis bort i gryter og plastbegre. I stedet plasseres den døde brorens kiste i finstua.

«Kveldens ubehag»

Marieke Lucas Rijneveld

Roman

Forlag: Solum Bokvennen
Oversetter: Hedda Vormeland
Utgivelsesår: 2021

«Uhyggelig godt fortalt»
Se alle anmeldelser

Booker-prisen

«Kveldens ubehag» utkom i Nederland i 2018 og er forfatteren Marieke Lucas Rijnevelds debutroman. Hen er født i 1991 og definerer seg som ikke-binær. Boka vakte oppsikt i Nederland ved utgivelsen, og i enda større grad da den ble belønnet med The International Booker Prize i 2020 som første nederlandske prisvinner.

Selv om romanen inneholder elementer fra forfatterens familiehistorie og foregår i samme sterkt puritansk bondemiljø som forfatteren er vokst opp i, er den ikke selvbiografisk. Dette er diktning - intenst, sanselig, grotesk og urovekkende skildret med en 10-årings blikk og logikk. Gud og kaniner, Hitler og Anne Frank, død og seksualitet, padder og lengdeløpsskøyter, jursalve og kunstig inseminasjon går opp i en høyere enhet som er Jas’ forsøk på å finne mening i tilværelsen. Det er uhyggelig godt fortalt.

Mark og kryp

Himmelen over bondefamilien, mor, far og tre gjenlevende barn, er en pietistisk menighet innenfor en reformert protestantisk trosretning. Ungene strør om seg med egne tolkninger av bibelsitater, men er ellers stort sett avskåret fra TV og internett. Jas er redd for hva som skal skje med den døde brorens kropp, for hun har hørt faren lese fra Jesaja: «Du som var så stor og stolt, er støtt ned til dødsriket med dine klingende harper. Nå ligger du på et råttent leie, mark og kryp er ditt teppe.»

Familien går i indre oppløsning etter tragedien. Mor vakler rundt i morgenkåpe, svir maten, nekter å spise. Snart veier hun ikke mer enn halvannen kalv. Far sitter med hodet i hendene. Jas har gjemt to padder i en bøtte på rommet sitt. Hun håper at de skal pare seg, for da kan kanskje kjærligheten smitte til mor og far? Barna er redd for at mor skal dø; de rangerer mulige dødsårsaker: drukning, trafikkulykke, fall ned i gjødselkjelleren. Jas kjenner stikkene i magen som blir mer og mer oppblåst. Hun nekter å gå på do, nekter å ta av seg den røde ytterjakka, selv om den er skitten og lukter ku.

IKKE SELVBIOGRAFISK: Forfatteren leverer en uhyre sterk oppvekstskildring. Foto: Jouk Oosterhof
IKKE SELVBIOGRAFISK: Forfatteren leverer en uhyre sterk oppvekstskildring. Foto: Jouk Oosterhof Vis mer

Jøder i kjelleren

Men Jas klarer ikke gråte: «Tror du Hitler noen ganger måtte gråte når han var alene?» spør hun læreren. Hun blir forsikret om at slemminger aldri gråter, og skjønner hvem hun likner på. Hun har dessuten samme bursdag som Hitler, 20. april. Hun lurer på om mor skjuler jøder i kjelleren, slik noen gjemte Anne Frank på et loft. Jas har selv sett at mor bærer handleposer med mat ned i kjelleren, og dit får ikke barna lov til å gå.

I løpet av de to åra romanen foregår, strammer alt seg til mot det verre. Gården blir rammet av munn-og-klov-syke og hele besetningen må slaktes. Barna utforsker gryende seksualitet ved å stikke pinner inn i unevnelige kroppsåpninger. Jas’ forstoppelse tiltar. Hun straffer seg selv og fester en tegnestift permanent i navlen. Faren putter såpestykker inn i rumpa hennes for at hun skal komme på do. Men hun kniper igjen. Jakka er hennes rustning, hun klarer ikke engang løfte armen for å dra ned glidelåsen. Slik blir jakka selve hovedmetaforen i romanen, bildet på alt det innestengte, vonde og vanskelige som for enhver pris må holdes skjult.

Lengselen

Det er en uhyre sterk oppvekstskildring Marieke Lucas Rijneveld har levert, fylt med konkrete detaljer og direkte språk omkring kroppslige funksjoner, dyreliv, sykdom, fysisk ødeleggelse, psykisk sammenbrudd og død. Ofte er den vond å lese, men historien løftes av underfundige, barnslige observasjoner som innimellom tilfører sårt tiltrengt komikk. Men mest rystende er kanskje den gjennomgående lengselen etter å bli sett og elsket av sine voksne omsorgspersoner. Lengselen etter å bli strøket over håret av en mor eller klappet på hodet av en far, som begge er så lammet av sorg, skam og religiøs straffedom at de ikke klarer å ivareta sine gjenlevende barn.

Den internasjonale Booker-prisen gikk også til Michelle Hutchinson for den engelske oversettelsen av romanen. Den norske versjonen av «Kveldens ubehag» er det Hedda Vormeland som har ivaretatt, lett og flytende i tråd med bokas ånd.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer