BOK: Thure Erik Lund har gitt ut 13 romaner og 4 essaysamlinger, men på en måte er han nærmest sin egen sjanger. Det er Thureske tekster. Slik også med «Vertebrae», som betyr virveldyr eller ryggsøyler – eller, som her: navnet på den generelle kunstige intelligensen som har tatt styringa på jorda. Vertebrae er verdensomspennende, den har mer intelligens en menneskene, den er programmert med humanistiske verdier og sunn kapitalistisk handlekraft.
Menneskene, i den grad eller form de fortsatt eksisterer, er trygt parkert i en nummen, flat lykketilstand. Men dersom kunstig intelligens er bevisst, finnes det jo ingen logikk som skulle tilsi at den har bare én bevissthet: Og en ordstrøm i programmet begynner å leve sitt eget liv. Den mater seg på ordstrømmer fra Hallandsås, en skikkelse fra tidligere Thure Erik Lund romaner.
«Vertebrae»
Skjønnlitteratur
«Krevende, imponerende og slitsom. Fabulerende, insisterende og repeterende. Kort sagt: Thure Erik Lund. Take it or leave it.»
På sære stier
Alle som har lest tidligere romaner av Thure Erik Lund, vil skjønne at det er et risikoprosjekt. Hallandsås står i forhold til samfunnet slik denne nybevisste ordstrømmen står i forhold til moderprogrammet Vertebrae: En outsider, en særing som tråkker stier der andre ser kratt. Og vi følger hvordan ordstrømmen vokser i bevissthet til den får fysisk form – i et slags mellomlandskap mellom dataprogram og virkelige landskap.
- Vondt å lese
Flom av ord
Syns du det lyder krevende, er vi ikke ferdig ennå – for om det er noe denne ordstrømmen kan, er det å la ordene flyte vilt. Som en oversvømmelse fra uværet Hans drukner vi nærmest i flommen av tanker og ideer. Opplevelsen er som å sentrifugeres i erkjennelsesfilosofi, i en vaskemaskin drevet på fleinsopp, før vi tørketromles i språkteori og til sist henges opp til lufting mellom to paradokser.
Vi føres inn i ei framtid som speiler vår egen tid, i sin kamp mellom den virtuelle og reelle verden. Her skyves mennesket til side av sitt eget skaperverk. Men i tilfelle står da bare en ting tilbake for den digitale intelligensen: Å selv bli menneske. Alt kommer i en massiv bevisst ordstrøm, fortalt av ordstrømmen selv. Og der den skapningen kunne nøyd seg med et avsnitt, byr den gjerne på et essay. Den forholder seg til moderskipet, Vertebrae, omtrent slik forfatteren Thure Erik Lund forholder seg til vår offentlighet, med skepsis i ryggmargen.
- En ren svir
Utmattende
Etter dette løpet kneler jeg. Absolutt imponert, men kanskje mest av utmattelse. Thure Erik Lund har en unik stil, men det unike kan også svekkes av hyppige gjentakelser. Romanens struktur er som i en evig kvern. Men så, på tampen, ut av det digitale villnis, kommer vi til en lysning: Her er tegn til liv. I siste del glir vi inn i et møte med den ennå levende Hallandsås. Han har trukket seg tilbake fra den digitale symbiosen og lever et liv i naturen, frakoblet alt vi nå er tilkoblet. Det er et liv i ro, der ordstrømmen har dødd ut og følelser gis rom: sorg, resignasjon og sansing. Etter den intense kverningen i det første datadrevne delene oppleves dette livet som vakkert, nærmest avklart. Det gjør inntrykk. Dette er en roman for folk som liker store utfordringer, men det er også en fortelling som kommer helt hjem.
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger