Nobelprisen i litteratur: Abdulrazak Gurnah

En viktig nobelpris!

Årets nobelprisvinner har danset til lyden av Zanzibar i hele sitt forfatterskap.

FORFATTER: Abdulrazak Gurnah er årets vinner av Nobelprisen i Litteratur. Foto: NTB/Scanpix
FORFATTER: Abdulrazak Gurnah er årets vinner av Nobelprisen i Litteratur. Foto: NTB/Scanpix Vis mer
Publisert

(Stone Town/Zanzibar) DAGBLADET: «Vi er glade og stolte fordi Abdulrazak Gurnah er blitt tildelt nobelprisen i litteratur. Det betyr utrolig mye for vår selvforståelse og identitet», utbryter den erfarne zanzibarske politikeren og juristen Ismail Jussa opprømt. «Ja, det betyr at vår antikoloniale kamp er blitt anerkjent.»

Jeg satt og jobbet på mitt hjemmekontor i Stone Town, Zanzibar, da nyheten om at Abdulrazak Gurnah fikk nobelprisen i litteratur ble kjent. I sitt forfatterskap har han, ifølge juryens begrunnelse, «kompromissløst og med stor medfølelse gjennomlyst kolonialismens virkninger og flyktningens skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter.»

Gurnah ble født på den lille øya Zanzibar utenfor kysten av Tanzania i 1948. 18 år gammel flyktet han etter revolusjonen i 1964 på grunn av hatet mot den arabiske delen av befolkningen. Han har siden bodd i England og debuterte med romanen «Memory of Departure» i 1987.

I romanen introduserer han mange av temaene han kommer tilbake til i hele forfatterskapet. Særlig er han opptatt av det kulturelle mangfoldet langs den østafrikanske kysten, og framfor alt på Zanzibar med sin blanding av afrikansk, arabisk og indisk, men også med sterke innslag fra de engelske og portugisiske koloniherrene.

«Han har fortjent prisen og er en fullendt forfatter. Hans romaner om flyktninger er uvurderlige.» Said, kuratoren ved prinsesse Salme-museet i byen, er også opprømt da jeg møter ham. «Gurnahs bøker har betydd mye for meg. På swahili har vi et uttrykk.» Han deler det smilende med meg på swahili før han oversetter:

«Den som danser til melodien fra sin landsby fortjener en belønning og en utmerkelse. Gurnah har danset til lyden av Zanzibar i hele sitt forfatterskap. Dette vil bli feiret!»

Da jeg spør Ismail Jussa hvilke romaner han vil anbefale norske lesere å begynne med, nevner han spesielt «Paradis» (1994), «Taushetens øy» (1996) og «Ved sjøen» (2001) – før han føyer til at hele forfatterskapet er like viktig for ham.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale de tre titlene. Ikke fordi jeg selv har lest dem, men fordi de alle er oversatt av Kari og Kjell Risvik.

Det borger for kvalitet.

Nå ser jeg fram til å følge feiringen her på Zanzibar både ved å lese Gurnah og gå på et bokbad i morgen med en annen zanzibarsk forfatter. Der vil jeg møte Said, kanskje også Jussa, og helt sikkert andre som vil fortelle meg mer om årets nobelprisvinner i litteratur.

Det er ikke rart de er stolte! Zanzibar er ei lita øy med litt over en million innbyggere som politisk og økonomisk alltid befinner seg i skyggen av Tanzania - landet det er i union med.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer