Anmeldelse: Volodymyr Zelenskyj «Stemmen fra Ukraina»

Er forbannet og god

Man skulle kanskje tro at Volodymyr Zelenskyjs taler er kjedelig litteratur. De er ikke det. De lukter av blod, svette og tårer. Av gjørme, sinne, og fortvilelse.

STEMMEN: Volodymyr Zelenskyj har måttet være døråpner for hjelp fra Ukrainas venner. Før jul dro han til USA. Her holder han tale i Kongressen. Foto: NTB
STEMMEN: Volodymyr Zelenskyj har måttet være døråpner for hjelp fra Ukrainas venner. Før jul dro han til USA. Her holder han tale i Kongressen. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: Det er blitt påstått at den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj har sine Churchill-øyeblikk. At hans retorikk har en liknende mobiliserende kraft som det talene til kongen av retorikk, den britiske statsministeren Winston Churchill, hadde under 2. verdenskrig.

«Stemmen fra Ukraina»

Volodymyr Zelenskyj

Sakprosa

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Gunnar Nyquist
Utgivelsesår: 2023

«Dette er viktig øyeblikkslitteratur.»
Se alle anmeldelser

Ja, det lukter blod, svette og tårer av Zelenskyjs taler, de han har holdt til sitt folk, og til Ukrainas vestlige allierte siden den russiske invasjonen for snart et år siden. Men det lukter også av skyttergravenes gjørme, av et insisterende sinne, og av en fortvilelse som og er mobiliserende.

Det blir selvsagt litt pompøst når de viktigste talene til en president midt i en krig gis ut i bokform. Zelenskyj har nasjonens skjebne på sine skuldrer, og står med ryggen mot veggen. Krigens voldsomme realiteter krever derfor en stor og tilstedeværende patos. Men Volodymyr Zelenskyjs taler er også rammet inn i en kledelig ydmykhet, for presidenten er ydmyk i møtet med sin skjebne, som er å lede Ukraina i krig mot deres invaderende brødre og søstre, russerne.

Øyeblikkslitteratur

Den profesjonelle skuespilleren Zelenskyj viser en forbilledlig rolleforståelse. Han spiller på Vestens skyldfølelse for ikke å gjøre nok for å støtte ukrainerne i deres krig. Og han spiller på ukrainernes stadig større selvbilde, som er et resultat av den russiske kriger-presidenten Vladimir Putins nederlag på slagmarken.

Men denne gangen trenger ikke Zelenskyj å leve seg inn i rollen. Han er rollen, der han maner fram den ukrainske nasjonens krefter i kampen mot det som skulle være den russiske overmakten. Det er kanskje ikke stor litteratur i klassisk forstand, det Zelenskyi har bedrevet de siste snart elleve månedene. Men vi kan kanskje kalle det for viktig øyeblikks-litteratur, tekster tilpasset det som til enhver tid kreves av krigens brutale gang.

Går rett hjem

Mens Putin er krigens opphavsmann, og dens årsak, så har Zelenskyj blitt krigens forteller. Fra han halvannet døgn etter invasjonen filmet seg selv og noen nære medarbeidere med mobilen, og sa at han ville stå last og brast med sine landsmenn, så har han vært krigens ledende forteller. Fra da han takket nei til amerikanernes tilbud om spesialstyrkenes hjelp til transport ut av landet, og svarte med de ikoniske ord; «jeg trenger ikke skyss, jeg trenger ammunisjon», har denne korthogde direktheten gått rett hjem til ukrainerne og til verden.

For retorikkens kraft hos Zelenskyj er korthogd og sanselig. Presidenten skriver presist, direkte og godt. Og han er troverdig, selv om man ikke trenger å ta alle hans daglige oppdateringer fra krigens gang for god fisk. Han er troverdig når han i forordet til boka skriver at han ville vært verdens lykkeligste mann hvis denne boka aldri var blitt utgitt. Som han skriver selv, så er grunnen til at han søker vår oppmerksomhet så altfor smertefull.

Hans taler til parlamentarikerforsamlinger er et eget kapittel, også i boka. Fra krigens aller første dager innså Zelenskyj at han måtte være døråpner for hjelp fra Ukrainas venner. I talene til det britiske parlamentet og til den amerikanske kongressen er han takknemlig og drar sammenlikninger til de utfordringene Vestens atlanterhavsland sto overfor under 2. verdenskrig.

PRESIDENTEN OG HANS MENN: Volodymyr Zelenskyj ved fronten. Foto: AFP / NTB
PRESIDENTEN OG HANS MENN: Volodymyr Zelenskyj ved fronten. Foto: AFP / NTB Vis mer

En ny mur

I talen til den tyske forbundsdagen er tonen en annen. Her kritiserer han på et normalt lite diplomatisk vis Tyskland for å stå å se på at en ny mur bygges i Europa, en mur mellom frihet og slaveri. Han sier rett ut at Russland utvider sitt «livsrom», det samme som Hitler-staten gjorde for 80 år siden, da Ukraina skulle bli Tysklands kornkammer, og tyskerne erobre sitt «Lebensraum». Og han spør rett ut: «Hvorfor støtter så mange andre land oss mer enn dere gjør?» Zelenskyj går bak ryggen på politikerne, og henvender seg direkte til tyskerne. Og Tyskland endret - som vi vet - holdning.

I talen til det israelske Knesset benytter Zelenskyj seg av - la oss kalle det - lokalkunnskap. Han - som har jødiske aner - minner om at den israelske statens grunnleggere i stor grad var fra Ukraina, og han minner om sin egen slekt, der bestefaren var eneste overlevende fra farssiden, mens bestefarens tre andre brødre, og resten av slekta, døde i Hitlers jødeutryddelser.

Nesten hver tale er skreddersydd til sitt publikum og til sine formål. Dermed når også Zelenskyjs taler sitt publikum og ofte sine formål. Kort og godt: Vel talt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer