Anmeldelse: Michel Houellebecq - «Serotonin»

Et hyl etter mening og nærhet

Michel Houellebecq er både politisk og romantisk i sin nye roman.

Michel Houellebecq poserer gjerne som utbrent lassis på pressebildene - nærmest en parodi på sine egen romanskikkelsers tafatte og elendige liv. Bakom skjuler det seg en av vår tids skarpeste samfunnskritikere og en uhelbredelig romantiker, mener vår anmelder. Foto: Miguel Medina / NTB Scanpix.
Michel Houellebecq poserer gjerne som utbrent lassis på pressebildene - nærmest en parodi på sine egen romanskikkelsers tafatte og elendige liv. Bakom skjuler det seg en av vår tids skarpeste samfunnskritikere og en uhelbredelig romantiker, mener vår anmelder. Foto: Miguel Medina / NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I Michel Houellebecqs nye roman møter vi enda en motløs, kynisk og pessimistisk jeg-person, en av de mange «verdiløse menn» som befolker hans romaner og vår samtid. Han har det latterlige navnet Florent-Claude Labrouste, et navn han naturligvis hater, slik han avskyr det meste av sitt jordiske hylster og dets omgivelser.

Heldigvis er han innplassert i en skarpt skildret kontekst. Romanen gir oss et privat liv reflektert i samfunnet det befinner seg i, i den tilstanden av overflod og overflødighet som herjer mer og mer. Som leser merker jeg at jeg savner slik tyngde i det jeg kjenner av hjemlig prosa.

Enorme vyer

«Serotonin» har vyer av en helt annen karakter enn forfatterens forrige roman, «Underkastelse», som til tross for sin uomtvistelige aktualitet i islam-temaet, var romanmessig langt svakere. Boka før det igjen, «Kartet og terrenget», var derimot på høyde med denne i sin utforskning av kunstens kår i en selvmorderisk tid.

I årets bok er ikke kunsten midtpunkt i seg selv, her handler det i første halvdel mest om menneskelige relasjoner, i resten stadig mer om dagens Frankrike, med særlig fokus på landbruket, før teksten kaster seg opp til et sterkt, romantisk hyl etter mening og nærhet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer