Jødeforfølgelsen er uten tvil den mørkeste hendelsen i norsk krigshistorie. Den førte til at 773 norske jøder ble deportert til Auschwitz, de fleste med skipet Donau 26. november 1942, de siste med D/S Gotenland 23. februar 1943. Hvorfor ble de ikke hjulpet av den norske motstandsbevegelsen?

Til nå har forklaringen vært at jødene ikke ville flykte da de ble varslet, og at motstandsbevegelsen ikke rakk å hjelpe fordi aksjonen kom så brått og overraskende. Disse forklaringene stilles det alvorlige spørsmål ved i Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?».

Sønsteby visste

Den åpner med at hun blir overrakt et dokument hvor den kjente historikeren Ragnar Ulstein skriver til motstandsmannen Arvid Brodersen:

«Ei av mine kjelder, Gunnar Sønsteby, har hevda at han fekk beskjed om jødeaksjonen ca. 3 månader før den vart sett i verk.»

Opplysningen rokker ved den offisielle historien, og setter Michelet på sporet av en helt ny historie om hvem som hjalp jødene og hvem som var ansvarlige for at de ikke flyktet i tide.

I denne beretningen heter ikke heltene Jens Christian Hauge eller Sønsteby. I stedet begynner den med tyske Helmuth von Moltke. Han arbeidet for etterretningstjenesten Abwehr i Berlin, men tilhørte også en motstandsbevegelse som forsøkte å styrte Hitler.