Anmeldelse: Lea Ypi «Fri – en oppvekst ved historiens ende»

Et liv i løgn

Lea Ypi vokste opp lykkelig og uvitende om at hun var omgitt av løgn og hemmeligheter. Så kom friheten til Albania.

HISTORIEFORTELLEREN: Lea Ypi er født og oppvokst i Tirana i Albania. Hun har skrevet en roman med utgangspunkt i sin egen oppveksthistorie. Foto: NTB
HISTORIEFORTELLEREN: Lea Ypi er født og oppvokst i Tirana i Albania. Hun har skrevet en roman med utgangspunkt i sin egen oppveksthistorie. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: Da Lea Ypi var ti år elsket hun minnet om «onkel Enver», Albanias avdøde diktator Enver Hoxha. Og hun visste at «onkel Stalin» også en gang elsket alle barna. Så i 1990, da protestene og uroen kom til Albania, søkte hun trøst i å omfavne Stalin-statuen rundt knærne. Så kikket hun opp: Noen hadde kappet hodet av ham.

«Fri – en oppvekst ved historiens ende»

Lea Ypi

Skjønnlitteratur

Forlag: Gyldendal
Oversetter: Inger Sverreson Holmes
Utgivelsesår: 2023

«Rørende fra Albania, om hvilken frihet du lar deg fengsle av.»
Se alle anmeldelser

I dag er Lea Ypi professor i politisk teori ved London School of Economics, der hun også underviser i marxisme. Hun har skrevet bok om sin barndom, fra livet som stolt og lykkelig bærer av det røde pionerskjerfet, gjennom uroen, kaoset og borgerkrigen etter at regimet kollapset. Hun forteller hvordan hun oppdaget at hele hennes liv hadde vært en løgn, holdt oppe av hemmeligheter det ikke måtte snakkes om.

Torturist-professor

For Ypis foreldre fortalte henne ikke sannheten. De sa aldri et vondt ord om «onkel Enver», men hadde heller ikke et bilde av ham framme i stua. Ypi synes det var plagsomt at statsministeren som hun på skolen hadde lært at var Albanias store landsforræder, tilfeldigvis hadde samme etternavn som henne. Så kom hemmelighetene fram: Folkefienden Ypi var hennes oldefar. Moren var en del av landets overklasse før kommunistene tok makten, og foreldrene med sine belastende «biografier» hadde ikke en sjanse i Hoxhas Albania. Overklassen var blitt en hundset underklasse.

For å redde seg hadde familien utviklet et kodespråk. Slektninger og venner hadde ikke «studert», de hadde sonet i fengsel. At de fullførte studiene, betød at de var sluppet ut, dersom de «droppet ut», var de blitt henrettet. En fryktet mann ble omtalt som deres lærer og professor, men var deres fangevokter og torturist. Ingenting var slik hun trodde det var. Det røde pionerskjerfet hun var så stolt av, endte som støvklut.

Frihetens tapere

Likevel er «Fri» alt annet enn den tradisjonelle fortellingen om veien fra diktatur og mørke til demokrati og frihet. Ypi skildrer kvalitetene og solidariteten under det gamle regimet. Hun er kritisk til det som er pengene og privilegienes frihet. Den kan aldri tilby alle borgere reell frihet. Alle regimer har sine blinde flekker, og der lever taperne, i skyggen av samfunnets suksesser.

Lea Ypi rømte fra et Albania i kaos. I «Fri» klarer hun å flette barndomsopplevelsene inn i en innsiktsfull analyse av kostnadene ved omveltninger. Hennes blikk og penn er samtidig kynisk og følsom, skarp og morsom. Hennes innsikt er en heldig bieffekt av å vokse opp i løgn, og bli ungdom i kaos og borgerkrig.

Hun skildrer den rørende naiviteten i et kommunistisk land der tomme colabokser er det ypperste av salongbordpynt, og der blåøyde skandinaviske kommunister gjester for å ta paradiset i øyesyn, som revolusjonære med solkrem. Hun skildrer naiviteten i det postmarxistiske Albania, der ingen helt har klart å se forskjell på bedrifter og gangstervirksomhet, eller salg og prostitusjon: Alt blir business.

Kjære dagbok

Sterkest er boka der hun kommer nærmest kildene, som sin egen ungdomsdagbok fra kaostida, der gangstere styrte gata og borgerkrigen raste, mens hun slet med ulykkelig forelskelser til sønner av tidligere medlemmer av det hemmelige politi. En venninne blir solgt inn i prostitusjon i Italia, med kjæresten som hallik. En venn skyter seg. Kanskje er det et uhell.

Boka er en innsikt i revolusjoners kostnad og utopienes alltid realeksisterende dysfunksjon. Det vises som veien fra politistatens strenge arm til markedets usynlige hånd. Frihet finnes ikke uten rettigheter, men den finnes heller ikke uten mat.

Gitt det mørke temaet er dette samtidig en underlig håpefull tekst: Friheten finnes. Vi har bare ikke funnet veien.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer