Anmeldelse: Richard Glazar «Overleve i Treblinka»

Et mesterverk

Tsjekkiske Richard Glazars vitneskildring av utryddelsesleiren Treblinka bør bli folkelesning.

Overlevde: Richard Glazar var selv fange i konsentrasjonsleiren Treblinka. Foto: Dreyers forlag
Overlevde: Richard Glazar var selv fange i konsentrasjonsleiren Treblinka. Foto: Dreyers forlag Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Vi lever i ei tid da de siste tidsvitnene fra annen verdenskrig er i ferd med å dø ut. Den generasjonen som opplevde krigen, kan snart ikke lenger fortelle om sine erfaringer. At det har konsekvenser for hvordan vi kan forstå deres beretninger, gikk opp for meg under lesingen av Richard Glazars «Overleve i Treblinka». Den er både en intens og detaljert skildring av dødsleiren, men også et litterært mesterverk.

«Overleve i Treblinka»

Richard Glazar

Sakprosa

Forlag: Dreyers forlag
Oversetter: Ute Neumann
Utgivelsesår: 2022

«En menneskelig og litterær bragd!»
Se alle anmeldelser

Glazar ble født inn i en jødisk familie i Praha i 1920. Etter at Tsjekkoslovakia ble okkupert av Tyskland i 1939, sendte foreldrene ham til en avisedesliggende landsby. Sommeren 1942 ble han anholdt av tyskere og først sendt til den jødiske gettoen i Theresienstadt, før han ankom dødsleiren Treblinka 10. oktober 1942.

I dag vet vi at Treblinka var en av de aller verste konsentrasjonsleirene i det tredje riket. Den lå nordøst for Warszawa og ble tatt i bruk i juli 1942. Før den ble avviklet i slutten av 1943, døde oppunder 900 000 jøder i gasskamrene, og bare noen og seksti fanger overlevde. Som Glazar ble flere av dem seinere vitner i rettssaker mot de nazistiske massemorderne og i dokumentarfilmer som Claude Lanzmanns storverk «Shoah». Etter at hans kone døde, tok Glazar sitt liv i Praha i 1997.

Grunnen til at Glazars bok er skjellsettende lesning, er at den gir en av de aller første skildringene av en konsentrasjonsleir. Selv om boka først utkom på tysk i 1992, skrev Glazar teksten på tsjekkisk i 1945. Den gang fant han ingen forleggere som var interessert i å utgi manuskriptet. Kanskje fordi hans historie var hinsides fatteevne, eller muligens passet den ikke fortellingene om kampen mot de tyske okkupantene som preget etterkrigstidas historieskriving.

En bragd!

I dag er det i ingen tvil om at «Overleve i Treblinka» er skrevet med en nødvendighet om å vitne om det ufattelige han hadde opplevd. Men samtidig er den skrevet med en forståelse for at han kanskje ikke ville bli trodd. Ja, jeg tror jeg aldri jeg har lest ei bok der hvert ord, avsnitt og de ulike stilistiske valgene har et slikt alvor som i «Overleve i Treblinka». Ikke bare måtte Glazar få leserne til å tro på sin historie, men han tok også i bruk en rekke stilistiske virkemidler for å få oss til å lese videre.

For min del var det ikke galgenhumoren som gjorde det vanskelig å legge fra seg boka. I tillegg til grusomhetene, ble jeg slått av det stilistiske spennet i beretningen. Fra den flimrende og intense skildringen av ankomsten, til de stadig mer nådeløse og avklarte beskrivelsene av dødsleiren. I lys av dem fortoner den avsluttende skildringen av forfatterens flukt gjennom et krigsherjet Europa seg som en ren idyll.

Boka er uansett en menneskelig og litterær bragd!

Kartlegger dødsleiren

Siden Glazar ikke hadde dokumenter og historisk kunnskap å støtte seg på, tar han konsekvent utgangspunkt i egne erfaringer. Med detaljerte skildringer av sine inntrykk og observasjoner, samtaler og refleksjoner setter han ord på, beskriver og kartlegger dødsleiren. Boka er også utstyrt med hans eget kart over leiren – som med fordel kan konsulteres under lesingen.

Han omtaler hvordan han bar døende og døde ut fra togvognene, sorterte klær, smykker og sko og andre gjøremål. Han er også nøye med å navngi både SS-offiserene og medfanger. Han skildrer deres utseende og personligheter, opptreden og væremåte, som om det er det siste han kom til å gjøre i livet. Gjennom hele boka strømmer det en fast bestemt vilje om å forstå Hitler-Tysklands forsøk på å tilintetgjøre jødene, og ikke minst om å gi et vitnesbyrd om jødenes skjebne og deres kamp mot skrekkregimet. Høydepunktet i boka er da også fangenes lenge planlagte opprør, og hvordan Glazar og flere av hans medfanger flykter.

En av de siste

I løpet av det ti måneder lange oppholdet, var han vitne til at omkring 600 000 jøder ble sendt i gasskamrene, skutt og banket til døde. Det er med andre ord ikke uten grunn at «Overleve i Treblinka» er skrevet med et større alvor enn de fleste andre bøker.

Det er bare å takke Dreyers Forlag og oversetter Ute Neumann for den fine norske utgivelsen. Jeg anbefaler alle å lese «Overleve i Treblinka» – en av de aller første vitneskildringene av holocaust, men med tidsvitnenes forsvinning kan den også kan bli en av de siste.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer