Anmeldelse: «Tim» av Måns Mosesson

Et rent helvete

Avicii-biografien «Tim» beskriver angst, pillemisbruk og hvordan en av verdens største musikkstjerner gikk til grunne.

Avicii: Artist og DJ Tim Bergling ble bare 28 år gammel. Nå slippes boka «Tim» av Måns Mosesson. Foto: NTB/Scanpix
Avicii: Artist og DJ Tim Bergling ble bare 28 år gammel. Nå slippes boka «Tim» av Måns Mosesson. Foto: NTB/Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Om kvelden kom kaninene ut av buskene». Den begynner litt merkelig, biografien om den svenske superstjernen Avicii. 25 år gamle Tim Bergling står på et hustak på Ibiza og tar inn naturen. Kaninene dukker opp i hagen. Tårnfalken svever over himmelen. Duften av hvitløk og rosmarin sprer seg gjennom lufta. Tim er på avrusning, viser det seg. Familie, venner og management har gjennomført en såkalt «intervention». De er bekymret over Tims uberegnelige oppførsel og stadig eskalerende pillemisbruk. Til slutt har han latt seg overtale til innleggelse. Nå står han der på taket av rusklinikken og innser at «sommeren 2015 har gått inn i en eneste mørk tåke».

Tim

Måns Mosesson

Biografi

Forlag: Gyldendal
Oversetter: Rune R. Moen
Utgivelsesår: 2021

Se alle anmeldelser

Og det er omtrent her, nederst på side én av «Tim», at jeg begynner å lure. Hvordan kan journalist og forfatter Måns Mosesson spankulere så uanstrengt gjennom Tims tanker? Som alle vet døde Avicii for egen hånd 20. april 2018. Hvordan vet Mosesson til enhver tid hva Tim har tenkt?

Dagbøker

Svaret på dette biografi-etiske spørsmålet kommer heldigvis raskt. Biografien om Avicii er autorisert av familien og basert på flere hundre intervjuer. Mosesson har fått tilgang til Berglings sms-er, e-poster, chatlogger og, kanskje viktigst av alt, dagboka og oppveksthistorien han selv skrev da han var innlagt til avrusning i 2015. Resultatet er et 350-siders dypdykk i Tim Berglings psyke, hans vekst på den internasjonale klubbhimmelen, og hans fall i møte med angsten og pillemisbruket.

Et rent helvete.

Stockholms-tenåring

Det begynner uskyldig. Tim Bergling er en kvisete, sta og musikalsk Stockholms-tenåring som oppdager house og blir fullstendig oppslukt av å lage egne låter. Han skulker skolen, glemmer å spise, er oppe hele natta og flikker på datamaskinen. Det er musikk, musikk, musikk. Han knytter kontakter i Stockholms boblende DJ-miljø og atten år gammel møter han mannen som blir manageren hans. Arash Pournouri forteller Tim at han skal gjøre ham til verdens største DJ.

Men Tim er nervøs. Han sliter med tvangstanker, angst og stress. Den internasjonale klubbscenen har en beinhard «work hard, play hard»-mentalitet, og Tim selvmedisiner med alkohol. Når en blanding av høyt alkoholinntak og sterk kvisemedisin fører til en svært smertefull betennelse i bukspyttkjertelen, blir han foreskrevet opioider av legene i New York.

Han får Oxycontin.

Lettlest

Tim kjører mot undergangen og leseren sitter i passasjersetet. Boka har et nervøst driv som gjør den vanskelig å legge fra seg. Mosesson er en effektiv forteller og detaljnivået er imponerende. Vi ser potetgullsmulene på gutteromslakenet der unge Tim spiller «World of Warcraft», kjenner dunsten av urin fra backstagesofaen på Ibiza-klubben Privilege. Som alle gode biografer har Mosesson evnen til å både zoome inn på enkeltdetaljer og løfte blikket for å plassere Tim Bergling i historisk kontekst. Boka sveiper innom både svensk musikkhistorie og den amerikanske opioidkrisen.

Der dokumentaren «Avicii: True Stories» fra 2017 i stor grad pekte på presset fra manageren og apparatet rundt Avicii som årsaken til at han i 2016 annonserte at han skulle slutte å turnere, tegner «Tim» et mer sammensatt bilde. Det er åpenbart at Berglings familie har ønsket å fortelle så ærlig som mulig om sønnens psykiske utfordringer, som hadde fulgt ham siden han var ung.

Akilleshæl

Men dette fokuset på Tims psykiske helse og narkotikamisbruk er også bokas akilleshæl. Det er rett og slett litt for mye drama og litt for lite kos. Der Mosesson kanskje er god på å beskrive Aviciis omgivelser, klarer han ikke helt å fange personlighetene og kjemien mellom menneskene han skriver om. Dermed blir Tim endimensjonal, flat. Musikkspråket er i tillegg preget av klisjeer, og jeg opplever noen av de musikkhistoriske utgreiingene som i overkant tilpasset historien om Avicii.

Men dette er flisespikkeri. For dette er ei bok som burde leses høyt i klassen eller havne under juletreet som gave til husets attenåring. I de riktige hender kan «Tim» bli en viktig bok som åpner opp for samtaler om rus og psykisk helse, spesielt blant unge menn.

Historien om Avicii er blitt en lettlest, grundig og ufattelig trist bok.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer