Anmeldelse: Joanna Rubin Dranger, «Husk oss til livet»

Et skremmende ekko

Joanna Rubin Drangers personlige dokument om forfølgelse og flukt av sin jødiske familie, virker gruoppvekkende aktuell.

GRAFISK: «Husk oss til livet» har sin tittel fra en jødisk bønn. Boka er en både en personlig og kollektiv fortelling i ord og tegninger, om forfølgelse, flukt og glemsel. Joanna Rubin Dranger er svensk forfatter og tegneserieskaper. Foto: Anna Widoff
GRAFISK: «Husk oss til livet» har sin tittel fra en jødisk bønn. Boka er en både en personlig og kollektiv fortelling i ord og tegninger, om forfølgelse, flukt og glemsel. Joanna Rubin Dranger er svensk forfatter og tegneserieskaper. Foto: Anna Widoff Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

BOK: Å sitte med svenske Joanna Rubin Drangers store bok om jødenes historie i hendene, gjør inntrykk. Ikke bare fordi hun i denne boka tegner og skriver om fortidige skrekkscenarioer – om forfølgelse, massedrap og sykt maktbegjær – men fordi fortellingen virker gruoppvekkende dagsaktuell. «Husk oss til livet» er ei bok som tar strupetak på leseren.

Den prisbelønte forfatteren og illustratøren forteller om sin jødiske storfamilie. Hun begynner med tante Susanna, som balet med mørket og tok sitt eget liv. Dranger gjenkjenner dette mørket og bestemmer seg for å nøste opp i familiehistorien. Den er full av gapende hull.

I Drangers oppvekst var refrenget om enkelte familiemedlemmer bare: «de forsvant». Hele familien hennes kan nærmest deles i to: De som forsvant under andre verdenskrig, og de som tiet om den. Som voksen forstår Dranger tausheten: «Man kan ikke fortelle at menneskeheten har villet myrde og utryddet dem for to generasjoner siden. Ingen foreldre vil skape en sånn frykt hos barna sine».

Svensk skam

Boka er både en selvbiografisk familiefortelling, og en fortelling om «den jødiske erfaringen». Dranger starter, tidsmessig, med pogromene i Russland og Øst-Europa på begynnelsen av nittenhundretallet, og dokumenterer slik de lange linjene i jødeforfølgelsen. Selv om mye er skrevetom tidligere, er boka spesiell. Fortellerformen, der tekst og tegning veksler mellom den private og kollektive historien - mellom Drangers følelsesladde letearbeid og liv med kjernefamilien, og historien om antisemittismen - er virkningsfull.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.