Da coronaen brøt ut for litt over to år siden, fikk såkalt pandemi-litteratur et nærmest eksplosivt oppsving. Når det gjaldt krimlitteratur var det ganske skralt, bortsett fra danske Hanne-Vibeke Holsts «Som pesten» (2019), som fikk en boom. Siden det har coronakrimmene kommer sigende, nå sist i Jørgen Brekkes «Formørkelsen og dens lys».

Ved siden av sakprosa er det krimlitteraturen som mest utilslørt suger opp i seg samtidsrystende, politisk betente og samfunnskritiske temaer. Men det skumle med å skrive tett opp til virkeligheten, er at den endrer seg fort. Og hvem er opptatt av pandemi når det har brutt ut en katastrofal krig i Europa? På bestselgerlistene troner nå «Russland blir til» av Halvor Tjønn og Hans-Wilhelm Steinfelds «Putin». Og tross en ganske hinsides debatt om boikott av russisk litteratur – det er jo nettopp i kunsten opposisjonen ligger – har også interessen for russisk skjønnlitteratur fått et oppsving.

Mistet to barn til selvmord

På krimsiden derimot, er det påfallende karrig. Der dominerer nordisk noir, psykologiske thrillere og politikrimmer. Storpolitiske spionthrillere fra den kalde krigen dabbet naturlig nok av etter jernteppets fall, og John Le Carrés siste bok «En fri agent» (2020), handlet betegnende nok om en tidligere spion som satt på et bortgjemt kontor og flyttet papirer. John Kåre Raake er et unntak i vårens krim, selv om også «Dypet» handler om attgløymer fra den kalde krigen. Og når det gjelder Ukraina, har landet til nå stort sett figurert som arnested for det som er blitt dominerende krimlitterære temaer: trafficking, overgrep på barn, surrogati.

Om du kikker på seinere års utgivelser, vil du likevel finne noen med relevans for Putins aggresjon og krigen i Ukraina. Gard Sveens fabelaktige «Bjørnen» (2018) blåser liv i den kalde krigen. Mens Ørjan N. Karlssons «Hvit armada» (2018) handler om russisk invasjon av Finnmark. Grethe Bøe har et beslektet tema i thrillerdebuten «Mayday» (2021), mens russiskeksperten Øystein Bogens politiske thriller «Zetaviruset» (2021), handler om russisk etterretning og verdens farligste datavirus.

Også når det gjelder etterforskere og krimhelter, lager krimforfattere karakter som helt bevisst fremmer kamp for likestilling, rase, legning. De seinere åra har det blant annet dukket opp et utall kvinnelige etterforskere som er gift eller samboere med kvinner. Her var Anne Holt tidlig ute.

Etterlyst av Russland

Påfallende nok er det mer sparsomt med mannlige etterforskere som har mannlige partnere. Machoidealet om en alkoholisert, ulykkelig og kvinneglad etterforsker er fremdeles sterkt. Riktignok har det vært spekulasjoner rundt Sherlock Holmes forhold til doktor Watson, men det sier nok mest om vår tid. Fokus på krimhelters privat- og kjønnsliv var utenkelig i klassisk krim, annet enn at Miss Marple av og til stirret trist på bildet av en ung uniformskledd soldat som ble drept under 1. verdenskrig.

Om jeg skal avslutte med et hjertesukk, kan jeg ta meg i å lengte etter disse anstendige krimheltene. Moderne krimhelters trøblete privatliv, nevroser og diagnoser er i ferd med å bli så dominerende at de spiser opp plottet.