Anmeldelse: Edvard Hoems diktsamling «Ute, langt der ute»
Fabelaktige dikt
Han skyr ikke det pompøse, Edvard Hoem. Men det funker. Det funker!
Av romanserien som begynte med «Slåttekar i himmelen» i 2014, og der sjette bind, «Felemakaren», ble utgitt høsten 2020, har Edvard Hoem solgt flere hundre tusen eksemplarer. Når han nå utgir sine dikt i samling, fra 1967 til 2021, i ei bok på rundt 100 sider, kan han ikke regne med tilsvarende salgstall. Men for denne anmelderen står disse diktene som enda sterkere diktning enn romanene.
I et kort forord understreker Hoem at modernismen i norsk lyrikk har gitt oss mange viktige innsikter og strålende dikt. På samme tid har kløften mellom det lesende publikum og det meste av lyrikken blitt større. Men nå, indikerer Hoem, stikker den også hodet sitt fram, den poesien som bruker rim og rytme når det trengs. Og, legger han til, «eg innbiller meg at det finst folk som ventar på den lyrikken og songlyrikken som talar rett til lesaren». Jeg håper han har rett i det.
Hør bare på første strofe av «Stormvarsel», et dikt fra skuespillet Sangjen uti øyå fra 1977:
Vi som bur utmed havet har lært å forstå
kva slags vêr vi kan vente av alle slags tegn:
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger