BOK: Det er stadig 18. november i Tara Selters liv. Innen «Utregning av romfang 2» er over, har hun gjennomlevd 18. november mer enn tusen ganger. For denne originale historien, som etter planen skal fortelles i sju bind, ble den danske forfatteren Solvej Balle belønnet med Nordisk råds litteraturpris 2022. Det var de tre første bindene som innbrakte henne den prestisjetunge prisen.
«Om utregning av romfang 2»
Roman
«Stramt gjennomført»
Ifølge kritikere, både her hjemme og ellers i Norden, er Balles prosjekt et mesterverk. Det er i hvert fall ganske unikt. Idéen er besnærende, plottet er stramt gjennomført og språklig er romanserien glitrende utlagt, også i Trude Marsteins norske oversettelse. Når jeg likevel er litt tilbakeholden med geniforklaringen, kan det komme av at jeg bare har lest to bind, men jeg merker at entusiasmen stiger. Litt.
Fanget i rom
Min manglende begeistring over å lese om samme dag om igjen og om igjen – Tara er jo fanget i en tidsboble lik den Bill Murrays karakter opplevde i filmen «Groundhog Day» – skyldes klaustrofobien i prosjektet. Den tiltar i bind 2, men får en ny dimensjon som gjør ideen tydeligere og som gjenspeiles i tittelen som et ordspill. Romfang. Her blir det klarere at Tara ikke bare er fanget i tid, hun er også fanget i et rom. 18. november er et rom, med vegger og tak, så å si. Hun erfarer at tiden er en beholder man kan senke kroppen ned i. Hun har falt i en beholder hun ikke kan slippe ut av.
Klaustrofobisk
Denne erkjennelsen er resultatet av Taras inngående studier av de gamle romeres levesett og utvikling, og ikke minst spørsmålet: Hvorfor stanset romerne sin ekspansjon? Hvorfor ble hele Romerriket til en beholder? Hvorfor reiste de murer? Hvorfor kom de aldri videre? Taras plutselige glupskhet på romernes historie blir utløst av den gamle romerske mynten, sestertsen, som hun i første bind, den første 18. november, kjøpte til sin mann, og siden har båret med seg.
Spretter champagne
Reisen i romernes historie ledsages av andre, fysiske reiser i bind 2, noe som gjør lesningen mindre ensformig og mer begivenhetsrik. Jeg vil ikke si actionpreget, selv om vi her har å gjøre med sjangeren spekulativ fiksjon.
Tara gjør interessante forsøk på å iscenesette sine egne årstider, selv om hun er smertelig klar over at datoen er 18. november hver bidige dag. Hun reiser hjem til foreldrene og får dem med på en for tidlig julefeiring med gaver, kalkun og alt tilbehør. Hun spretter champagne til «nyttår», og opplever «januar- og februarvinteren» ved å oppsøke kalde, snørike, nordiske byer. «Våren» oppsøker hun lenger sør, i England og Frankrike. Hun befinner seg i Tyskland når hun merker at hennes iscenesatte november umiskjennelig nærmer seg, og hun erkjenner omsider det løgnaktige i bestrebelsene på å slippe ut av tidsbeholderen.
Pinlig overfladisk
Må man ha lest bind 1 av «Utregning av romfang» for å få utbytte av bind 2? Jeg tror det, ellers blir premissene for den lukkede tidsbeholderen litt for vanskelig å kjøpe. Helst skulle jeg ha lest de første tre bindene fortløpende. Der er hint på slutten av bind 2 som bærer i seg løfter om et rom som åpner seg til noe mye større og mer omfattende. Vi lover å henge med.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger