Jørn Lier Horst

Fant hode i kjøleskap

Forfatter Jørn Lier Horst tror alle mennesker er i stand til å drepe. En gang fant han et hode i kjøleskapet.

KARRIERESTART: - Jeg hadde lest en roman og sa til min kone at den var så elendig at jeg kunne ha skrevet en bedre bok selv. Da svarte hun at jeg burde gjøre det. Sånn startet forfatterkarrieren til tidligere politietterforsker Jørn Lier Horst. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
KARRIERESTART: - Jeg hadde lest en roman og sa til min kone at den var så elendig at jeg kunne ha skrevet en bedre bok selv. Da svarte hun at jeg burde gjøre det. Sånn startet forfatterkarrieren til tidligere politietterforsker Jørn Lier Horst. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet . Vis mer
Publisert

- Jeg er en individualist. Det var jeg også som politietterforsker, sier Jørn Lier Horst (52), en av Norges mest populære - og produktive - forfattere.

- Jeg trives rett og slett veldig godt i mitt eget selskap. Og jeg er et skrivende menneske. Det er faktisk sånn at når jeg gjør noe annet, spiser middag med venner ute på byen, for eksempel, ja, så får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke sitter og skriver.

- Så du har dårlig samvittighet nå?

- He-he. Nei da, sier han - ikke helt overbevisende.

Suksessoppskriften

Lier Horst har valgt Harbitz Torg på Skøyen i Oslo som åsted for dette intervjuet. Sammen med medforfatter Thomas Enger, er han aktuell med thrilleren «Arr». Men hvis hensikten var å finne et rolig sted uten forstyrrelser, har han bommet.

«Kan jeg ta et bilde?», spør en forbipasserende kvinne. Hun er ikke den første som bryter inn, og skal heller ikke bli den siste. Det er rett og slett påfallende hvor mange som smiler, nikker og hilser denne ettermiddagen. Riktignok er Lier Horst en av landets mest suksessrike forfattere, men - ærlig talt.

Avbruddene synes ikke å plage ham. I motsetning til når han skriver, da er det ingen som får lov til å forstyrre.

- Jeg lar aldri noen få innblikk i det jeg holder på med. Ingen får lov til å lese noe før manus er helt ferdig, verken familie, venner - eller redaktører, sier Lier Horst, som til nå har utgitt over seksti bøker, blitt oversatt til over tredve språk, og håvet inn millioner av kroner, ja, ifølge tidsskriftet Kapital var de samlede salgsinntektene oppe i 130 millioner i fjor høst. Når han på toppen av det hele påstår at han aldri har opplevd verken skrivesperre eller idétørke, da må det være lov å fantasere om at en eller annen misunnelig kollega der ute syns dette er kriminelt irriterende.

- Føler du deg trygg?

Lier Holst ler godt.

- Jeg gjorde meg jo litt upopulær i visse kretser da jeg startet eget forlag sammen med Petter Stordalen for noen år siden, det som ble til Strawberry Publishing, og nå er en del av Bonnier. Men, nei, jeg tror faktisk ikke at noen har villet se meg død.

Fart og spenning

I Lier Horsts omfattende produksjon er det romanene om politietterforskeren William Wisting som han er mest kjent for. Hele seksten romaner er det blitt.

- Dette er jo det jeg kaller realistiske politiromaner. Men i bøkene jeg har skrevet med Thomas Enger handler det om pur eskapisme. Det er både mer fart, mer spenning og mer som står på spill for hovedpersonene.

- Men du som er så glad i å jobbe alene. Som ikke lar noen lese det du har skrevet før det er fiks ferdig. Hvordan er det da å skrive i tospann?

- Jo, det er litt rart. Og det er en komplisert prosess som ikke er så enkel å forklare, men Thomas og jeg har et vennskap som går langt tilbake i tid. Til tross for utfordringer, har det fungert på sitt merkelige vis. Det viktigste tror jeg har vært det man litt diffust betegner som «god kjemi».

PSYKOLOGI: - Det er de psykologiske aspekter som interesser meg og som jeg tar med meg inn i bøkene mine, sier Horst. Foto: Morten Rakke
PSYKOLOGI: - Det er de psykologiske aspekter som interesser meg og som jeg tar med meg inn i bøkene mine, sier Horst. Foto: Morten Rakke Vis mer

Oppfordret av kona

I nesten tyve år jobbet Jørn Lier Horst selv som etterforsker. Ideen til den aller første boka kom til ham en kveld omtrent midtveis i politikarrieren.

- Jeg hadde lest en roman og sa til min kone at den var så elendig at jeg kunne ha skrevet en bedre bok selv. Da svarte hun at jeg burde gjøre det. Den natten fikk jeg ikke sove, så jeg sto opp og begynte å skrive.

Resten er historie, kan man si, men det skulle også bli skjellsettende at han i sin første bok lot seg direkte inspirere av den aller første drapssaken han hadde hatt befatning med som nyansatt: det bestialske drapet på 71-år gamle Ronald Ramm i hjembyen Larvik, et mord som snart 27 år etter ennå ikke er oppklart.

- Det var sterke inntrykk, som det var vanskelig å sette ord på. Da jeg satt meg ned for å skrive «Nøkkelvitne», var det dét jeg forsøkte å gjøre. Handlingen ligger tett opp mot virkeligheten, men en kriminalroman må selvfølgelig ha en løsning. Så den måtte jeg finne på sjæl. He-he.

Lier Horst understreker at bortsett fra debuten, er det ikke drapssakene i seg selv, men snarere tematikken sakene avdekker, han har latt seg inspirere av. Etter drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen i 1999 brukte han to år av sitt yrkesliv på å stille noen til ansvar. Mannen som ble tiltalt og så dømt, ble frikjent i lagmannsretten. Først etter femten år i frihet, ble samme mann innhentet av ny DNA-teknologi, og sitter nå bak lås og slå.

- Tenk på det å ha begått en så grusom handling, for så å skulle leve som en fri mann med noe sånt hengende over seg i så lang tid! Hvordan takler man det? Hva gjør det med et menneske? Det er slike psykologiske aspekter som interesser meg og som jeg tar med meg inn i bøkene mine.

Hode i kjøleskap

Som politietterforsker har Lier Horst også lært et og annet om seg selv og sine medmennesker.

- Da jeg gikk inn i politiet, hadde jeg nok en idé om at verden besto av snille og slemme mennesker. Men jeg har innsett at det er mer komplisert enn som så. I mange tilfeller kan det være flere fellestrekk mellom forbryteren og meg enn det er ting som skiller oss. Som krimforfatter får jeg jo iblant spørsmålet om alle er i stand til å drepe. Og jeg tenker at svaret på det er «ja». Men hvis man spør om alle er i stand til å drepe et uskyldig menneske? Da blir det straks mer komplisert.

- Som etterforsker må du jo også ha opplevd mye fælt. Hva er det mest groteske du har vært med på?

- Det var nok på en utrykning etter at vi hadde blitt varslet om at en død mann var funnet i et vaskerom. Det var masse blod overalt, men vi fant ikke noe lik, ikke før vi åpnet kjøleskapet i leiligheten hans og et hode falt ut. Et parteringsdrap, altså. Du tror du har opplevd det meste, så er det alltid noe som overgår det.

Lier Horst mener at det er slike opplevelser som har gjort ham til den forfatteren han er i dag, at erfaringene fra tiden i politiet bringer en realisme inn i bøkene, gjør historiene levende og gir dem en autentisk nerve.

Kjedeligere i dag

Etter sin krimdebut fortsatte Lier Horst å jobbe i politiet. Inntil han en dag skjønte at det faktisk var mulig å leve av forfatterskapet sitt, og vel så det. I 2013 sa han opp jobben.

- Savner du politiet?

- Jeg lengter ikke tilbake, men det er mye jeg savner med jobben – ikke minst det å være på innsiden. Ikke bare lese overskriftene i avisene, men vite hva som foregår bak politisperringene.

Lier Horst kan se tilbake på ei tid da folk fremdeles ranet verditransporter, sprengte minibanker og torpederte gullsmedforretninger.

- Det er mye kjedeligere i dag. Det finnes jo ikke lenger kontanter i omløp, og mye av kriminaliteten er blitt digital. Etterforskningen dreier seg i større og større grad om elektroniske spor, sier han.

- Som i Lørenskog-saken? Mange lurer sikkert på hvorfor politiet ikke har klart å komme til bunns i den.

- Det foreløpige svaret på det er at ingenting har gått galt for de som står bak.

Og da handler det som regel om flaks. For uansett hvor godt man planlegger en forbrytelse, oppstår det som regel noe uforutsett, noe som gjerne fører til en oppklaring.

Skulle han ha skrevet en kriminalroman med utgangspunkt i Lørenskog-saken, hadde ikke boka behøvd å handle om verken pengeutpressing eller bortføring.

- Det interessante her er dobbeltspillet som har foregått og de etiske utfordringene som ligger i det. På den ene siden har jo politiet opptrådt overfor Tom Hagen som fornærmet i straffesaken, samtidig som de i skjul har rettet etterforskningen mot ham. Det er en spennende tematikk.

Kriminell aften

Strømmen av folk som nikker og hilser har ikke avtatt. Heller tvert imot. Plutselig dukker Chris Tvedt, krimforfatteren fra Bergen, opp. De slår av en kjapp prat, og ting begynner å falle på plass. Riktig nok er Lier Horst et stort og kjent navn, både hjemme og ute, men all denne oppmerksomheten er likevel kanskje ikke helt dagligdags.

Lier Horst ler.

- Jo, det er duket for «kriminell aften» like bak her. Med lansering av blant annet boka som Thomas og jeg har skrevet.

Og ganske riktig: Litt lengre borte, ved inngangen til utestedet «Laboratoriet» henger det en stor plakat.

- Ok. Skjønner. Men, likevel kan det ikke underslås at du stadig har en eventyrlig suksess. Hva er oppskriften?

- Nei, det er ikke så vanskelig, sier han kontant.

- Ikke?

Lier Horst rister på hodet.

- Nei, det er bare å skrive noe som mange nok leser, det.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer