Anmeldelse: Dave Goulson «Den tause planeten. Insektdøden – og hvordan vi kan avverge den»

Fantastisk og frastøtende

Siden 1970 har vi mistet over 70 prosent av verdens insekter. Forskeren Dave Goulsen mener det er god grunn til å burke ord som apokalypse.

Viktige kryp: Siden 1970 har vi mistet over 70 prosent av verdens insekter. Ekle kryp, sier du kanskje. Men faktum er at vi trenger denne myriaden av små vesener. De «får verden til å gå rundt», skriver Dave Goulson i «Den tause planeten. Insektdøden – og hvordan vi kan avverge den». Foto: Scanpix.
Viktige kryp: Siden 1970 har vi mistet over 70 prosent av verdens insekter. Ekle kryp, sier du kanskje. Men faktum er at vi trenger denne myriaden av små vesener. De «får verden til å gå rundt», skriver Dave Goulson i «Den tause planeten. Insektdøden – og hvordan vi kan avverge den». Foto: Scanpix. Vis mer
Publisert

BOK: Fem år gammel lot Dave Goulson seg trollbinde av insekter, av synet av den magiske forvandlingen fra krypende larver til flagrende sommerfugler. En fascinasjon som førte fram til en doktorgrad i biologi ved Oxford, og status som en av verdens fremste forskere på humler, bier og andre insekter.

«Den tause planeten. Insektdøden – og hvordan vi kan avverge den»

Dave Goulson

Sakprosa

Forlag: Press forlag
Oversetter: Halvor Kristiansen
Utgivelsesår: 2022

«Her ligger håpet for vår arme jord.»
Se alle anmeldelser

Nå er den britiske forskeren og forfatteren ute med boka «Den tause planeten», og budskapet er, som vi forstår av tittelen, dypt alvorlig: Det blir færre bier, færre sommerfugler. Hundretusener av insektarter dør.

Siden 1970 har vi mistet over 70 prosent av verdens insekter. Ekle kryp, sier du kanskje. Men faktum er at vi trenger denne myriaden av små vesener. De «får verden til å gå rundt», skriver Dave Goulson innstendig. Seksti år etter at den amerikanske zoologen og biologen Rachel Carson advarte oss om giften som pøses ut i naturen i sin skjellsettende bok «Den tause våren».

Apokalypse

Den gang het det vidunderlige nye middelet til skadedyrbekjempelse DDT. Katastrofen, som først viste seg etter mange år, var at «The silent killer» også drepte småfuglene som lever av insekter, og i neste omgang falker og ørner høyere oppe i næringskjeden.

I dag slippes tre millioner tonn giftige kjemikalier ut i naturen, noen av de nye pesticidene er flere tusen ganger mer giftige for insektene enn de som fantes på Rachel Carson tid. Med god grunn drønner ord som apokalypse i Dave Goulsons bok.

Men det finnes håp, som vi seinere skal få se.

EKSPERTEN: Dave Goulsen har forsket på insekter og blant annet gitt ut to bøker om humler. Foto: Finn Goulson
EKSPERTEN: Dave Goulsen har forsket på insekter og blant annet gitt ut to bøker om humler. Foto: Finn Goulson Vis mer

I mellomtida krydrer forfatteren boka med inspirerende innslag som langt overgår det vi får servert fra Opplysningsrådet for kjøtt:

«Cirka to tusen ulike insektarter blir jevnlig spist av mennesker, deriblant sommerfugllarver, billelarver, maur, vepser, nattsvermerpupper, breiteger, gresshopper og sirisser. Opptil 1600 tonn av såkalte «mopane worms» (store, saftige sommerfugllarver av en underart av påfuglspinnere) blir solgt som menneskeføde i Sør-Afrika hvert år. Det eneste problemet mitt med å spise insekter er at av alle de jeg har smakt, var ingen spesielt gode – bortsett fra maur med sjokoladetrekk, og jeg er ganske sikker på at det var sjokoladen jeg likte.»

Likner på Elvis

Boka har kapitler med navn som «Hvorfor insekter er vidunderlige», og Goulson forteller livfullt om den avskydde knotten som biter oss sommerstid. Den bitte lille skotske varianten, kalt sviknott, er et evolusjonens mirakel: For å fly må den slå med vingene tusen ganger i sekundet.

Og apropos tall: Jeg visste at mauren er flittig. Men visste du at alle maurene på jorda veier det samme som hele menneskeheten? Det finnes med andre ord rundt en million maur per person.

Goulson forteller med fryd om den thailandske tege som har en «slående likhet med Elvis». Og om bisarre vesener med hårete horn og spisse pigger. Hos huleboende støvlus i Brasil er hunnen utstyrt med en slags taggete penis som stikkes inn i hannen for å suge opp sædceller. Noen arter kopulerer sammenhengende i 79 dager.

Insektene representerer i det hele tatt en usedvanlig vellykket konstruksjon i kunsten å overleve og reprodusere. Og her ligger håpet for vår arme jord.

Dropp robotgressklipperen

Goulson foreslår tiltak de fleste av oss kan bidra med. Vi kan parkere robotklipperen og la deler av plenen vokse vilt.

Du vil bli overrasket, skriver Goulson, over hvor mange blomster som spretter opp: soleie, tusenfryd, løvetann, kløver, blåkoll og tiriltunge er alle vanlige i plener. Men dersom du klipper gresset ofte, rekker de ikke å blomstre. La dem gro i noen uker, så vil blomsterknopper åpne seg, og de vil tiltrekke seg en rekke insekter.

Våre myndigheter bør sørge for at gravlunder og parker forvaltes på en fornuftig måte; store områder kan få et rikt liv dersom de ikke trimmes, klippes og sprøytes med ugressmidler i utide. Jordbruk og skogbruk må også ta større ansvar for bevaring av naturens mangfold.

Frydefull lesing

La gå at vi har en medfødt aversjon mot farlige insekter. Men mennesket har ifølge den amerikanske biologen E.O. Wilson også et medfødt instinkt for å knytte seg følelsesmessig til naturen; hvis vi ikke får tilfredsstilt dette instinktet, vil det påvirke vår følelse av velvære.

For meg framstår Dave Goulson som britenes svar på vår brageprisvinnende biolog Dag O. Hessen. Goulson er en fremragende forfatter. Det er frydefullt å lese hans smidige, lekende setninger med selvironisk islett, og professoren evner å forene det lidenskapelige med det vitenskapelige.

Boka er både fascinerende og frastøtende. Naturen er også grusom. Enkelte vepse- og fluearter legger egg i andre insekter, spiser dem langsomt levende, og utsetter likvideringen til de selv er ferdig utviklet. Goulson vet tilføre sitt stoff med aparte detaljer, men avslutter alltid med forsonende humor. Og under det groteske ligger alltid forfatterens åpenbare fortellerglede som tilværelsens forsonende trekk.

Skulle jeg ønske noe noe mer, måtte det være bedre illustrasjoner. Det holder ikke med blasse illustrasjoner i femti nyanser av grått. Til gjengjeld er bokomslaget en fargerik fest.

«Den tause planeten. Insektdøden – og hvordan vi kan avverge den»

Kjøp boken

Dave Goulson ««Den tause planeten. Insektdøden – og hvordan vi kan avverge den»»

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer