BOK: Må de unge lære seg å være tålmodige – eller må de gamle huske hvor utålmodige de selv var? Dette spørsmålet ble stadig stilt i DDR i tida rundt Berlinmurens fall. Det handler om idealer og virkelighet, slik ulike generasjoner av østtyskere opplevde det.

I Jenny Erpenbecks nye roman «Kairos» er denne ulikheten personifisert gjennom et kjærlighetsforhold mellom den 19 år gamle Katharina og den 53-årige Hans. Hun er setterlærling på et statlig trykkeri i Øst-Berlin; han er romanforfatter og fast medarbeider i den statlige kringkastingen. De møtes tilfeldig på en buss, og søker ly for regnet under ei bru ved Alexanderplatz da lynet slår ned i dem. Metaforisk, altså, de blir bråforelsket. Bokas tittel, «Kairos», henviser til guden for det heldige øyeblikk i gresk mytologi. Begrepet brukes også politisk om å gripe det rette øyeblikket.

Politiske spørsmål

Romanen foregår i tidspunktet 1986 til 1992, i åra da det gamle DDR ble oppløst og den tyske gjenforeningen fullbyrdet. Erpenbeck beskjeftiger seg ofte med politiske spørsmål, som i «Går, gikk, har gått» fra 2015 (på norsk i 2017), der hun tok utgangspunkt i flyktningkrisen i Tyskland. I «Kairos» er det store temaet DDR-samfunnet som forsvant, idealene som oppløste seg, livsformen som ble snudd på hodet. Som Katharina spør seg etter murens fall: Er det mulig at også jeg snart bare er redusert til en kunde?