«Lettlest» med Raymond Johansen

Fikk hjelp mot dødsangst

Denne selvhjelpsboka hjalp byrådsleder Raymond Johansen (62) da han fikk dødsangst.

SJOKKET: Byrådsleder Raymond Johansen forteller om det han omtaler som «mitt livs sjokk». Bildet er fra Oslo rådhus tidligere i år. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SJOKKET: Byrådsleder Raymond Johansen forteller om det han omtaler som «mitt livs sjokk». Bildet er fra Oslo rådhus tidligere i år. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Når noen driver og rører på hjertet ditt på den måten …

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) leter et øyeblikk etter ordene, ordene for å beskrive hendelsen i januar 2010 da han måtte operere inn en pacemaker.

Det kom så plutselig. Han følte at han var godt trent. Men så fikk han lav puls, var svimmel. Johansen dro til legen og ble sendt videre til sykehus. Gjennom natta lå han med EKG, og dagen etter kom legen og sa at han visste hva som var galt. En pacemaker måtte til.

- Jeg fikk litt angst. Jeg ble litt redd for å dø, rett og slett, sier Johansen til Dagbladets Sigrid Hvidsten i podkasten «Lettlest».

Det var da Raymond Johansen tydde til ei bok. Den eneste gangen han kan huske å ha lest ei selvhjelpsbok.

- Hjalp

- Da snakket jeg med en psykolog en gang, og så leste jeg om denne boka, «Tenk deg glad», som egentlig er en slags kognitiv terapi. Den var til hjelp for meg.

- Hvordan skal man tenke seg glad?

- For det første er det å stole på ting. For meg er det å stole på at det her løser seg. Du trenger ikke være engstelig for det. Bare tenk på alle muligheter, alt du har rundt deg, alle de tingene, for å manipulere dine egne tanker. Det har jeg vært ganske god til før. Derfor sover jeg godt uansett, sier Johansen i podkasten.

Et godt sovehjerte kommer sikkert godt med. Det er snart kommunevalg. Eldreomsorgen i Oslo er tilsynelatende i krise. Mobbingen på skolene øker. Likevel er ikke Dagbladet i Oslo rådhus for å snakke om valgkampen. Men om bøker.

Bøkene som har fulgt Johansen siden han satt på «bibber’n» – eller biblioteket om du vil – på Tveita der han vokste opp, da han leste Hardyguttene og «Historien om»-bøkene. Johansen forteller om boka han smugleste hjemme («Lady Chatterleys elsker»), og om mursteinen han leser nå, biografien om Benito Mussolini, «M-århundrets sønn» av Antonio Scurati.

Legger bort følelsene

I fjor kom også Johansen med ei bok selv, i samarbeid med Anders Lundell. «Gjennom krisa» handlet om håndteringen av pandemien.

- Lærte du noe nytt da du skrev boka?

- Det var ganske mange ting. Litt om meg selv også, egentlig. For jeg har drevet med krisehåndtering en del ganger.

Johansen var partisekretær i Arbeiderpartiet under 22. juli 2011, og han var byrådsleder i Oslo både under pandemien og da Pride ble rammet av terror 25. juni i fjor. Han forteller i podkasten om hvordan han i arbeidet med pandemi-boka reflekterte rundt egen lederrolle.

- Jeg ser at jeg gjorde ting, at jeg tenkte med meg selv at «nå er jeg leder. Nå må du legge en del andre type følelser til side. Nå er oppgaven å roe folk, ha fokus på de oppgavene du faktisk skal ha, kommunisere til byens befolkning, ha forståelse.

- Er det sånn at du legger følelsene dine til side der og da, når det skjer? Kommer de tilbake og biter deg i halen?

- Ja, det gjør de jo.

Etter Utøya

Johansen var partisekretær i Arbeiderpartiet da terroren og drapene på Utøya skjedde.

- Jeg husker at jeg fikk i ansvar å ringe til femti av de etterlatte for å kondolere på vegne av Arbeiderpartiet. Og det var en …

- Femti?

- Femti, ja. Så ringte Martin Kolberg noen, og Helga Pedersen noen. Men jeg var partisekretær.

Han husker hvordan han satt hjemme på Lindeberg, hadde setningene klare: «Hei, det er Raymond Johansen. Jeg ringer for å kondolere drapet på …» Da kunne han få alle mulige slags reaksjoner.

- Da kan du ikke gjøre det du har lyst til, det er jo å gråte og gråte og gråte. Det kan du ikke, og det skal du ikke. Så der kan du i en sånn situasjon ikke slippe følelsene til.

BLE PREGET: Raymond Johansen måtte ta de tunge telefonene til de pårørende etter terroren. Foto: Hans Arne Vedlog
BLE PREGET: Raymond Johansen måtte ta de tunge telefonene til de pårørende etter terroren. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Han jobbet tett med en psykolog, forteller han. Og en dag, det var kanskje noen måneder etterpå, gikk han ut med bikkja, hadde en øl i sekken, han gikk ut i skauen og satte seg på en stubbe. Og bare gråt og gråt.

- Det måtte til. Det var så overveldende. Du må jo slippe det inn. Det var en annen type situasjon enn pandemien, bare så det er sagt, men også der var det et stort ansvar, sier Johansen, og fortsetter:

- Og da har jeg hatt litteraturen som en fantastisk ting, i tillegg til familie og kona mi, men det å ha litteraturen å rømme i, å tenke seg inn i en annen verden, å se andre bilder, det har alltid vært viktig. Også da.

I podkasten «Lettlest» kan du blant annet høre mer om hvordan litteraturen hjelper Johansen å takle kriser, om hvorfor boka «Det åttende livet» av Nino Haratischwili har gjort uutslettelig inntrykk på ham, og hvilket mykpornoblad han kjøpte da han var åtte eller ni år.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer