Anders Hammer med bok om Philip Manshaus

- Føler meg ikke trygg

«Jeg føler meg ikke trygg», skrev Johanne. Ikke lenge etter ble hun drept av Philip Manshaus - adoptivbroren sin.

DREPT: Johanne Zhangjia Ihle-Hansen var Philip Manshaus adoptivsøster. I tida før hun ble drept, var hun blitt redd for broren sin. Han kritiserte innvandrere og mente adopterte burde reise tilbake til landet de kom fra. Foto: Christian Roth Christensen
DREPT: Johanne Zhangjia Ihle-Hansen var Philip Manshaus adoptivsøster. I tida før hun ble drept, var hun blitt redd for broren sin. Han kritiserte innvandrere og mente adopterte burde reise tilbake til landet de kom fra. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- I flere måneder følte Johanne at broren hatet henne. Tenk hvor redd hun må ha vært.

Anders Hammer rister litt på hodet. Han snakker om Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, adoptivsøsteren til Philip Manshaus.

- Jeg følte jeg ble kjent med henne via familie og venners fortellinger, ved å lese dagbøkene hennes og se bilder og mobilvideoer. «Jeg føler meg ikke trygg», skrev hun til kjæresten sin. Det føles så meningsløst at ei ung jente blir frarøvet livet. Hun ble drept bare fordi hun hadde en annen etnisk opprinnelse.

Anders Hammer, journalist og dokumentarfilmskaper, er i Oslo for å snakke om sin nye bok, «Terroristen fra Bærum – Radikaliseringen av Philip Manshaus». Det begynte med dokumentaren «Philips vei til terror», som ble sendt på NRK sommeren 2021, og nå er boka på vei ut til bokhandlerne. Den handler om Manshaus som for snart tre år siden drepte adoptivsøsteren sin og gikk til angrep på Al-Noor-moskeen. Hammer håper den vil gi innsikt i hvordan unge menn kan bli radikalisert, og få menneskene rundt dem til å bli oppmerksom på faresignalene.

RADIKALISERT: Hvordan blir en ung gutt radikalisert? Det var et av spørsmålene Anders Hammer ønsket å finne ut av da han begynte på boka om Philip Manshaus. Foto: Jørn H. Moen
RADIKALISERT: Hvordan blir en ung gutt radikalisert? Det var et av spørsmålene Anders Hammer ønsket å finne ut av da han begynte på boka om Philip Manshaus. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

«Man må reagere veldig tidlig. Som ikke vi gjorde, da, men som jeg føler vi burde ha gjort.» Ellen Ihle-Hansen, Johannes mor, sier dette i boka. Hun ble sammen med faren til Philip Manshaus i 2002. Da var Philip fem år. Hans biologiske mor tok livet sitt da han var fire.

Ihle-Hansen er en av Hammers viktigste kilder.

- Ellen er en utrolig sterk kvinne som har mistet to barn, Johanne og Philip. Uten henne, kunne jeg ikke fortalt denne historien. For henne er det et mål å hjelpe andre til å forstå mer, og til å klare å se signalene tidlig nok.

Masseskytinger og terror

For hva skjedde med den livlige lille gutten. Han som i flere år delte køyeseng med den fire år yngre adoptivsøsteren. Han sov oppe, hun sov nede. Hvorfor begynte han å kritisere innvandrere og gjøre narr av det kinesiske utseendet hennes. Adopterte bør reise tilbake til landet de kom fra, sa han, og klistret avisutklipp om masseskytinger og terroraksjoner i utlandet på veggen på rommet sitt.

På formiddagen 10. august 2019 sitter Johanne i senga si da broren plutselig kommer inn. Så skyter og dreper han henne – og kjører til Al-Noor-moskeen.

Men Philip Manshaus gikk ikke rett inn i et bilde av en ung, utilpass mann uten venner og nær familietilknytning, en mann som kunne søke seg mot ekstremistiske grupper.

- Men han drepte adoptivsøsteren sin, det var rasistisk og politisk motivert. Og planen hans var å drepe flest mulig i moskeen, sier Anders Hammer.

BOKPRAT: Anders Hammer er journalist og dokumentarfilmskaper og er hjemme fra Afghanistan der han har vært den siste tida, for nå å snakke om boka si. Foto: Kristin Svorte
BOKPRAT: Anders Hammer er journalist og dokumentarfilmskaper og er hjemme fra Afghanistan der han har vært den siste tida, for nå å snakke om boka si. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Inspirerer hverandre

Da det i 2019 ble utført en terroraksjon i Christchurch på New Zealand hvor 51 mennesker ble drept, satt Philip Manshaus på folkehøgskolen og leste om gjerningsmannen Brenton Tarrant og så videoen fra angrepet. Det var ikke første gang han interesserte seg for dette.

– Terroristene er åpenbart inspirert av hverandre, og de finner hverandre på nett, sier Hammer.

Han har gått gjennom søkehistorikken til Manshaus, en historikk som viser at angrepet hans langt fra var et innfall, men noe Hammer mener å se var forberedt over to år. Selv hevdet Manshaus at han ikke bestemte seg før åtte dager før han slo til.

- Allerede i 2017 leste Manshaus seg opp på skolemassakre i USA. Han leste om massedrap og 2. verdenskrig og kjente nynazister, og han så voldelige videoer, og var aktiv i høyreekstremistiske nettfora. Han begynte å uttrykke nynazistiske holdninger til venner. Han kom med kvinnefiendtlige og innvandringsfiendtlige utsagn. Han nøstet seg inn i ekstremismen, og ble inspirert av detaljer.

Varsel til PST

I 2018 begynte Manshaus i Stor-Oslo Skyteklubb for å lære å skyte med pistol.

- Det gjorde han ikke fordi han skulle gå på jakt, det virker som om han planla å drepe, sier Hammer.

14 måneder før angrepet kom det inn et varsel om Manshaus til PST. Ifølge Hammer som har lest varselet, kom det fram at Manshaus hadde gitt uttrykk for høyreekstreme holdninger, noen var skremt av oppførselen hans, og av hans nynazistiske uttalelser.

FENGSLET: Det var aldri et spørsmål om skyld da Manshaus ble pågrepet. Her er han i fengslingsmøte med forsvarer Unni Fries i 2019. Foto: Hans Arne Vedlog
FENGSLET: Det var aldri et spørsmål om skyld da Manshaus ble pågrepet. Her er han i fengslingsmøte med forsvarer Unni Fries i 2019. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Men PST vurderte det ikke som alvorlig nok til å gripe inn. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å forstå alvoret som endte med terror, men det er åpenbart nyttig å gå gjennom rutinene for varselet var tydelig, og kamerater hadde gitt Manshaus kallenavnet «nynazisten», sier Hammer.

I boka skriver han også detaljert om hvor lang tid det tok fra angrepet i moskeen startet, til Mohamad Karim Rahimi ringte 112, og til politiet aksjonerte og ankom moskeen: 27 minutter.

- Jeg tror alle som hører nødsamtalen med politiet, tenker at her burde de innsett alvoret mye tidligere. Politiet tok ikke melders nummer og de kjørte også feil i Bærum. Mens en eldre mann kjempet for å holde på Manshaus etter å ha overmannet ham. Det er kommet en evalueringsrapport i ettertid, med en rekke kritikkverdige punkter. Men den ble kalt et læringsdokument, der målet er å utbedre rutinene. Politiet ville nok fått mye mer kritikk om ikke moskemedlemmene selv klarte å overmanne Manshaus og dermed avslutte angrepet.

Ingen tegn til anger

I fjor intervjuet Anders Hammer Philip Manshaus i fengselet, etter å ha hatt kontakt med ham på brev og skjermbrett over en lengre periode.

- Jeg ble trist av å snakke med ham. Det var ingen tegn til at han hadde endret seg eller endret tankemønstrene sine. Han viste heller ingen tegn til anger, sier Hammer og forteller at utfordringen med møtet, nettopp var at Manshaus fortsatt er en overbevist høyreekstremist med en klar politiske agenda.

- Og han ønsker å inspirere andre. Og sånn fungerer det på nett. Disse menneskene finner hverandre, og lar seg inspirere. For bare en måned siden var det masseskyting i Buffalo, der den 18 år gamle gjerningsmannen blant annet hyllet Manshaus.

Det var 14. mai i år at tretten mennesker ble skutt ved et supermarked i Buffalo, USA. Ti av dem ble drept, elleve av dem var afroamerikanere.

TATT: Philip Manshaus vokste opp i Bærum. Som ungdom begynte han å oppsøke høyreekstremistiske sider på nett. Foto: Henning Lillegård
TATT: Philip Manshaus vokste opp i Bærum. Som ungdom begynte han å oppsøke høyreekstremistiske sider på nett. Foto: Henning Lillegård Vis mer

Selvforherligende

Hammer mener Manshaus fant sitt fellesskap på nett. Og han fant «oppskrifter», som måten å kle seg på, hvordan monterte kamera med en plan om å filme angrepet, og hvordan han laget ferdig en pr-pakke med bilder av seg selv som han ville media skulle bruke etter angrepet.

- Det er unaturlig for mennesker å drepe, og for å bli i stand til dette, må man gjennom en forvandlingsprosess som gjerne er langvarig og selvforherligende. På nett rangeres terrorister etter hvor mange de har drept, og i veldig stor grad er det unge menn som blir radikalisert. Dette må vi snakke om.

Philip Manshaus ble dømt til 21 års forvaring med 14 års minstetid for drapet på søsteren Johanne og angrepet på Al-Noor-moskeen. Det var da den strengeste straffen i moderne tid i Norge.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer