Anmeldelse: Peter Buwalda «Otmars sønner»

For ei røre!

Romanen «Otmars sønner» er skrevet med en plagsomt ustø penn.

SURR: Historien i «Otmars sønner» er enkel nok, men Peter Buwalda surrer det virkelig til for leserne. Foto: Mikel Buwalda
SURR: Historien i «Otmars sønner» er enkel nok, men Peter Buwalda surrer det virkelig til for leserne. Foto: Mikel Buwalda Vis mer
Publisert

BOK: De nesten 500 sidene og den røra som renner ut av dem, gjør «Otmars sønner», andreboka til tidligere journalist, forlagsredaktør og grunnlegger av det litterære musikktidsskriftet Wah-Wah, nederlandske Peter Buwalda, lang som et vondt år.

«Otmars sønner»

Peter Buwalda

Skjønnlitteratur

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Hedda Vormeland
Utgivelsesår: 2022

«Forvirrende forteller med munndiaré.»
Se alle anmeldelser

Trettifire år gamle Ludwig, ansatt i oljeselskapet Shell, og med samboer og ei lita datter i nordhollandske Overveen, blir sittende fast på jobbreise på den sibirske øya Sakhalin som følge av en snøstorm. Han mimrer en del, om da moren og han flyttet til boktittelens Otmar, en enkemann og dirigent med to musikalsk begavede barn. Sin biologiske far har Ludwig aldri møtt.

I nåtid ender Ludwig opp på samme hotellrom som den talentfulle gravejournalisten Isabelle, som han i sin tid delte en studenthybel med. Det gir rom for forviklinger, spesielt siden Isabelle er på øya for å intervjue Shells CEO og muligens Ludwigs biologiske far, Johan Tromp.

Uelegant

Historien er enkel nok, men Buwalda surrer det virkelig til. Ludwig heter opprinnelig Dolf og blir omdøpt siden Otmars sønn heter det samme. Så når fortellingen glir over i minner – overgangene er forresten noe av det mest uelegante jeg har vært borti – kaller fortelleren Ludwig for Dolf. Buwalda syns visst ikke dette skaper nok forvirring og lar like greit fortelleren i boka veksle mellom å kalle Tromp for Johan og Hans, etter at en texansk kollega henvendt til Ludwig kaller ham Hans. Hvorfor CEO-en har to navn? Si det.

Bedre blir det ikke av at steds- og personnavn – stedsnavnene er nok kjent for en nederlender – nevnes i hytt og vær, som i Colson Whiteheads «Harlem Shuffle», hvor det lot til at ønsket om en realismeeffekt trumfet hensynet til leseren. Det samme skjer i «Otmars sønner», hvor i tillegg bruken av ellipser for å markere naturlige pauser i replikker, er så voldsom at det blir komisk. Buwaldas fortellerstemme er også like masete som Whiteheads. Sjelden snakker karakterene med hverandre uten at fortelleren har en drøss med innvendinger.

Umulig å tro på

Fortellingen preges av en språklig overflod av typen «hun smelte igjen bagasjerommet med et smell», og av kvasifilosofiske og skisseaktige setninger som «Navnet hans genererte ikke noe, ingen forventning, ingen forventning om forventning», «Hun høres ertende ut, men ironien er ironisk» og «Sint kan ingen sove, sovende er ingen sint».

Karakterene er uten sjel og umulig å tro på. Dialogene er utpreget skriftlige, skiller seg ikke fra fortellerstemmen, alle karakterene farer med en rekke faste vendinger og uttrykk, og enkelte av dem snakker innimellom direkte kvasiintellektuelt.

Buwalda skriver som om han ikke har funnet sin litterære stemme. «Otmars sønner» faller mellom to stoler, mellom den intellektuelle romanen og underholdningslitteraturen. Enkelte sekvenser er ukledelig melodramatiske, som da Ludwig oppdager Isabelle på flyplassen: «Isabelle – det er henne. Isabelle … Isabelle …» Perspektivet utenfra gir Buwalda mulighet til å fortelle like mye om Ludwigs og Isabelles indre liv, som begge er like viktige for fortellingen.

Sånn sett kunne boka ikke hatt en annen forteller – men perspektivet skaper en avstand til Ludwigs minner. Det legger stein til byrden. Det snirklete språket gjør det allerede vanskelig å engasjere seg i karakterene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer