Når en forfatter krever lesernes oppmerksomhet gjennom 760 sider, bør de ha en god grunn.

Det har ikke Lucinda Riley. «Den savnede søsteren» har riktignok flere delfortellinger som er gode nok, men som helhet er denne altfor omstendelige fortellingen nærmest helt uten høydepunkter.

Mot slutten blir vi ikke engang belønnet med løsningen på den gåten som er det eneste drivet i fortellingen.

Den savnede søsteren

«Den savnede søsteren» er bok nummer syv i det ambisiøse verket om adoptivdøtrene til den mystiske mangemillionæren Pa Salt D'Aplies, som eier det eventyrlig vakre Atlantis ved Genèvesjøen I Sveits. Pa Salt døde i første bok, og etterlot hver av døtrene et brev med gåtefulle hint om hvor de skulle finne sitt opphav. Det har brakt oss til Brasil, Australia, England, Frankrike, Spania, Østerrike, Kenya og – av alle steder - til Heddal i Telemark. I dette, som skulle være den siste boka, tar Riley oss med til sitt eget hjemland Irland.

Det har hele tiden vært bebudet et siste bind, som skal handle om den ukjente syvende datteren, som Pa Salt til sin store sorg aldri fant. Nå er de seks søstrene på sporet av henne. Det eneste de har å gå etter er en tegning av en vakker syvtagget ring. Det bringer oss til en vinfarm på New Zealand. Der bor unge Mary-Kate med sin bror Jack og moren Merry. Sistnevnte har tatt med seg ringen på en omfattende reise jorden rundt. Hun virker svært engstelig for å møte søstrene, og «Den savnede søsteren» skal etterhvert bli historien om Merrys liv.