Anmeldelse: Daniela Krien «Brannen»

For en vidunderlig bok!

Daniela Krien har skrevet en silkemyk samtidsdiagnose om kjønnsidentitet, krenkelser, lidenskap og utroskap.

OPPLEVELSE: Med tørrvittig humor og psykologisk dybde, gir tyske Daniela Krien deg en leseropplevelse med «Brannen». Foto: Maurice Haas
OPPLEVELSE: Med tørrvittig humor og psykologisk dybde, gir tyske Daniela Krien deg en leseropplevelse med «Brannen». Foto: Maurice Haas Vis mer
Publisert

BOK: Fete tider skaper svake mennesker, heter det i denne vidunderlige boka. Det handler blant mye annet om den nye generasjon tyskere, som lever under «byrden av det gode liv»:

Det er marihuanarøykeren som oppsøker psykolog fordi han vil chille i stedet for å jobbe, og som mener borgerlønn ville gitt ham den energien han trengte for å sette sine håpløse planer ut i livet. Det er den unge gutten som er dypt såret over at foreldrene bare roser ham for spesielle prestasjoner. Det er den nybakte moren som ikke klarer å glede seg over barnet sitt, fordi fødselen ikke ble den fine opplevelsen hun og mannen hadde planlagt. Og det er en litteraturstudent som føler seg dypt krenkte fordi en professor kalte studenten fru, når hen er ikke-binær.

«Brannen»

Daniela Krien

Skjønnlitteratur

Forlag: Press
Oversetter: Ute Neumann
Utgivelsesår: 2022

«Ren meditasjon i silkemykt språk.»
Se alle anmeldelser

«Det hender hun spør seg om ikke hele psykologien er et gedigent feilspor – en tidsåndpreget diagnostisering av alminnelige sjelelige tilstander. En konsekvent overfortolkning», tenker psykolog Rahel Wunderlich, når hun overhører en ung kvinne som i telefon «høyt og muntert legger ut om depresjonen sin».

Rahel er gift med Peter, denne litteraturprofessoren som har gått i indre eksil etter at han mistet både venner og kolleger fordi han krenket den ikke-binære. Ekteparet bor i Dresden, og har to voksne barn, en sønn som Rahel tilber, og en datter som går henne på nervene.

Hjelpeløs taushet

Den ytre handlingen er ganske beskjeden og ikke særlig appetittvekkende. Den dekker dag for dag av de to ukene ekteparet passer en forfallen gård i Dorotheenfelde. Rahel er dypt ulykkelig. Peter snakker knapt med henne, og har ikke ville ligge med henne på lang tid. Hun spør hva man gjør «når kjærligheten har blitt gammel, avstanden større enn nærheten, og lidenskap og erotikk bare et fjernt minne».

Krien skildrer deres hjelpeløse taushet og tyngde gjennom noen scener som er like rørende som de er smertefulle: Hans fjernhet og lidenskapsløshet, og hennes hunger etter et kjærtegn fra ham, der bare en berøring gjør henne dypt takknemlig. Men også de små tingene i et ekteskap, som blir større og større og til slutt nesten uutholdelig å leve med. Rahel raser innvendig når de spiser: «Under kveldsmaten passer han på så salamiskivene han legger på brødskiva, ikke stikker ut over kanten. Agurkskivene skjærer han nøyaktig like tykke, gulroten deler han i to på langs, deler halvdelene i to og legger stavene pent ved siden av agurkskivene.»

Familiehemmeligheter

«Brannen» er både en samlivsroman og en samtidsdiagnose. Det handler om konsumsamfunnet og klima, korona og krig, kunst og litteratur, skyld og soning. Og om familiehemmeligheter og spørsmålet om hvem som egentlig er Rahels far. Det var nemlig noe hennes ansvarsløse mor aldri avslørte for henne.

NYT: Daniela Krien skriver med et silkemykt meditativt språk som gjør lesningen til en nytelse. Foto: NTB
NYT: Daniela Krien skriver med et silkemykt meditativt språk som gjør lesningen til en nytelse. Foto: NTB Vis mer

Daniela Krien er født i Leipzig i gamle DDR. Hun er en av Tysklands mange nye og virkelig gode forfattere, og har tidligere blitt oversatt til norsk med «Kjærlighet i nødsfall» (2021). Tematikken i forfatterskapet handler i stor grad om hvordan DDR-mennesket har taklet Murens fall, både eksistensielt og materielt. Det gjør også «Brannen», blant annet gjennom fire generasjoner kvinner.

Rahels mormor ble følelsesmessig ødelagt etter å ha vært den eneste overlevende i familien etter bombingen av Dresden. Traumet har preget tre generasjoner, men det avtar i styrke. Rahel hadde en ansvarsløs og ustadig mor og har selv har et vanskelig forhold til sin krevende og selvopptatte datter. Datteren har aldri fått seg jobb eller utdannelse, og bebreider sine foreldre for det meste. Nå vil hun skilles fra sin staute ektemann fordi hun har forelsket seg i en elektroakustisk kunstner. Hun kommer på besøk på gården med sine to ville sønner, som mangler både oppdragelse og grenser. Etter hvert nyanseres også dette bildet. Den håpløse datteren er en langt kjærligere mor enn Rahel har vært.

Suveren oversettelse

«Dagen er som silke. En sped, varm bris stryker over de nakne armene og beina hennes», heter det, og det er nettopp språket som tross tunge temaer gjør lesningen av «Brannen» til den rene meditasjon.

Krien beskriver mer enn hun polemiserer, da med en tørrvittig humor, psykologisk dybde og silkemykt meditativt språk som gjør lesningen til en ren nytelse. Dette er også takket være den suverene tyskoversetteren Ute Neumann. Med sine vidunderlig gammelmodige og poetiske formuleringer omformer hun det for oss stive og for av-og-til krøkkete tyske språket til den rene symfoni.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer