- Det kom trusler fra Etterretningstjenesten. Der har du en god overskrift.

Forfatter og tidligere NRK-journalist Bård Wormdal ser seg først til høyre, så til venstre før han lener seg over bordet på Bristol i Oslo. Han har nettopp svart på Dagbladets spørsmål om han har følt seg truet under arbeidet med boka «Spionkrigen», som er ute nå.

Truet med rettssak

Boka handler om det utbredte etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA. Et samarbeid som har pågått i 70 år, og som nordmenn flest vet lite om.

- E-tjenesten fikk en del av manuset til gjennomsyn ei uke før boka ble sendt til trykk, og kom med sine innsigelser. Hvilke innsigelser og hvor mange kan jeg ikke gå inn på.

- Har du fått munnkurv?

- Nei, det har jeg ikke, selv om det er ting jeg gjerne skulle hatt med i boka.

- Betyr det at det er ting du ikke har turt å ta med i boka?

- Det finnes ting jeg har utelatt ut fra norske sikkerhetshensyn, ja. Jeg har ikke latt meg kneble, men i samråd med forlaget mitt har jeg tatt noen etiske hensyn.

- Du sier det kom trusler fra E-tjenesten. Hva gikk de ut på?

- Det kan jeg ikke si direkte, men de ville styre innholdet i boka, og truet med rettssak. Det er tydelig at de ikke vil at jeg skal rote i informasjon de vil holde hemmelig.

Etterretningstjenesten er forelagt påstandene fra Bård Wormdal, og skriver i en e-post til Dagbladet at de ikke har noen kommentar til verken intervjuet eller innholdet i boka.

Boka forteller om etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA, et samarbeid som strekker seg tilbake til 1952 og som karakteriseres som «en varig gullstandard» mellom landene.

Bård Wormdal sier han ønsker å informere offentligheten om omfanget, og om metodene som tas i bruk i etterretningsarbeidet. Han karakteriserer Norge som en viktig brikke i et farlig spill mellom stormaktene USA og Russland.

Kamuflerte lyttestasjoner

Det hemmelige etterretningsarbeidet som skildres i boka, forteller om lyttestasjoner kamuflert som naust på holmer og skjær, fiskebåter med hemmelige rom, lyttekabler på havbunnen, spiontokt i Russland og radaranlegg med streng bevoktning.

- Det hemmelige spionsamarbeidet mellom USA og Norge er omfattende og langvarig. Likevel har ikke dette samarbeidet vært oppe i Stortinget. Det synes jeg er problematisk.

Stortinget ved Forsvarsdepartementet vil verken dementere eller kommentere påstanden fra Wormdal.

- Ga blaffen i regler

Gjennom 35 år som NRK-journalist i Finnmark, kom Wormdal tett på det som foregår lengst nord i landet.

Wormdal skildrer flere episoder i boka. Blant annet skriver Wormdal at en tidligere norsk agent i Etterretningstjenesten skal ha skutt og drept en informant i Bosnia i 1995. Dette ble aldri offentlig kjent.

- Norske agenter ga blanke blaffen i alt som het regler, og brukte sine egne metoder for å presse folk for informasjon, sier Bård Wormdal.

Episoden skal ha funnet sted i Sarajevo i 1995. Den tidligere agenten er anonymisert i Wormdals bok, men forteller åpent om hendelsen. Da informanten han oppsøkte trakk våpen i frykt, skal den norske agenten ikke ha sett noen annen utvei enn å trekke pistolen og drepe mannen.

Etterretningstjenesten har ingen kommentar heller til denne konkrete episoden.

Årets bokbombe

Wormdal har intervjuet flere tidligere sjefer og agenter i E-tjenesten under arbeidet med boka.

- Flere agenter gikk langt over det som er etisk forsvarlig for å skaffe informasjon. De opererte under sitt eget, etiske regelverk, hevder Wormdal.

Ifølge den tidligere NRK-journalisten har USA i alle år spyttet inn enorme pengesummer til E-tjenesten.

- Jeg synes det er kritikkverdig at Stortinget ikke har behandlet det massive radaranlegget i Vardø til ti milliarder kroner, finansiert av USA. Anlegget ligger bare 27 kilometer fra Russland, og innbyggere jeg har snakket med, er redde for at eventuelle angrep mot anlegget kan skade dem.

Wormdal rister på hodet.

- Russland har reagert med to simulerte angrep på radaren, og for meg er det et klart eksempel på hvor viktig det er å ha demokratisk styring på dette.

Wormdal mener det er viktig å se hele bildet når det gjelder etterretningssamarbeidet.

- De siste ukene har det vært bred mediedekning om russisk etterretning i Norden, mens det ikke blir sagt et kvekk om amerikansk etterretning i det samme området. Å holde kjeft om det som foregår er farlig.

- Vil du skremme folk?

- Det er ikke hensikten min at folk skal bli redde av å lese boka, jeg vil informere. Kanskje er det grunnlag for å se seg bak skuldra.

- Er du redd selv?

- Nei. Jeg går ut fra at både østlig og vestlig etterretning har god oversikt over det jeg har skrevet. De har helt sikkert vært inne på datamaskinen min, men det viktigste for meg er at jeg har fått gjort jobben min uten ødeleggelser.

- Er du blitt avlyttet også?

- Helt sikkert. Det er første gang på en god stund at jeg har telefonen i lomma i en samtale som dette. I alle møter og intervjuer har jeg hatt den et annet sted, sier han og klapper seg på lomma.

Boka er uansett ute nå.

- Lurte både Norge og USA

- Æ tar en sildetallerken, æ, og ein pils, sier han på trønderdialekt til den engelsktalende kelneren.

Han har flydd til Oslo fra Vadsø for å snakke om boka. I mer enn tjue år har han jobbet med problemstillinger knyttet til norsk etterretning, og dette er tredje bok om temaet.

I boka kommer det også fram nye opplysninger i Frode Berg-saken, der Berg påstår at det var en russisk dobbeltagent i den norske E-tjenesten som avslørte ham.

Folk flest har lite kunnskap om at det norske etterretningssamarbeidet med USA kommer med en pris: Norge må levere, noe som gjør oss sårbare.

- Er vi naive?

- Ja. Vi er naive om vi tror at Norge er verdens tryggeste land.

Over hele landet vaier norske flagg i rødt, hvitt og blått. Det er 8. mai og frigjøringsdag når intervjuet gjøres.

- Vi er en generasjon som har vært forskånet for krig på norsk jord, men det er ikke gitt at det skal forbli sånn.

Krigen i Ukraina har rettet nytt fokus mot krig og fred, og Wormdal håper at boka skal skape engasjement om det som foregår rundt oss. Han mener kunnskapen om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er elendig blant folk flest.

- Det er bekymringsfullt. I tida vi lever i nå er det spesielt viktig å være våkne.

- Sover du om natta?

- Ja, men jeg gjør meg en god del tanker når det gjelder utviklingen av krigsvåpen. Det utvikles mer og mer fandenivoldske våpen, som droner som brukes offensivt i krigføring. Vi kan sitte her over et måltid, så kan det komme en flygende gjenstand på størrelse med en mygg og eksplodere over bordet vårt.

Den totale våpenutviklingen skremmer ham.

- Russland har våpen som kan gå fra Nordishavet og sprenges utenfor kysten av USA, med kapasitet til å ødelegge alt liv i New York, for eksempel. Vi må ta inn over oss at våpen lages for å bli brukt, det tenker jeg mye på.

Wormdal gafler i seg resten av silda, og forteller at han synes utviklingen av satellittovervåking i Norge er skummel.

- På Hønefoss har amerikansk etterretning i samarbeid med E-tjenesten etablert et anlegg som siden 2005 har tappet store mengder data fra minst 130 sivile kommunikasjonssatellitter.

Det foregår også satellittovervåking fra anlegg i Fauske og i Sør-Varanger, hevder Wormdal. Informasjonen om satellittanleggene har han funnet i hemmeligstemplede og tidligere ukjente dokumenter fra den amerikanske varsleren Edward Snowden.

- Jeg synes også det er underlig at E-tjenesten i 2019 fikk klarsignal fra Stortinget til å drive offensive dataangrep mot andre land, såkalte cyberoperasjoner, helt uten debatt.

Latterliggjort for sexscener

Wormdal sier at han under arbeidet med boka fikk kjennskap til at enkelte av hackerne som ble benyttet av E-tjenesten kom direkte fra videregående skole.

- Visste de som sa ja til disse cyberoperasjonene at de dermed sa ja til at ungdom utvikler virus som rammer utenlandske datasystemer, spør Wormdal.

Wormdal rister på hodet og ber om en dobbel americano.

- Det er et tankekors at jeg fikk døra slengt i fleisen av forsvarsministeren da jeg arbeidet med boka i fjor. At Bjørn Arild Gram sier blankt nei til å snakke med meg uten begrunnelse sier noe om hvor utbredt hemmelighetskulturen er.

- Men den årlige trusselvurderingen kan alle se?

- Ja, det var det Gro Harlem Brundtland som i sin tid ba om, det er ikke noe tjenesten selv foreslo. Så press utenfra må til.

- Kan det ikke skade Norges sikkerhet å åpne opp om det som foregår?

- Jeg tror ikke det. Etterretningstjenesten er helt avhengig av tillit i befolkningen for å kunne fungere, og det er mye som kan fortelles om virksomheten uten at det skader det oppdraget Norge er satt til å utføre, eller norsk sikkerhet. Åpenhet er viktig og riktig.

- Hva vil du si til forsvarsministeren?

- Det samme som jeg har sagt til deg nå. Jeg håper han leser avisa.

Dagbladet har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet, som melder tilbake at forsvarsminister Bjørn Arild Gram ikke har noen kommentar til det som kommer fram i intervjuet.