Grekenland rundt 300 år før Kristus: En gruppe menn rir inn i det pestrammede og krigsherjede landet. De er fullastet med penger, gitt dem av Ptolemaios, den mektige Kongen av Egypt. Bøndene frykter rytterne. På den tiden var det bare leiemordere og banditter som var på vandring. Men mennene er ikke banditter. De er på jakt etter bøker, av alle slag, som skal samles inn til det storslåtte biblioteket i Alexandria. Ideen er å skape et fullstendig og perfekt bibliotek der alle bøker til alle forfattere fra tidenes morgen skal være å finne.
Med denne scenen åpner den spanske filologen Irene Vallejo sin ganske fantastiske fortelling om bøkenes historie.
Den starter da de første leirtavlene ble utformet i Mesopotamia for 5000 år siden, med sine beskjedne bibliotek bestående av tavler med fakturaer, ekteskapskontrakter, skilsmisseavtaler og lovsamlinger, samt noen få dikt og hymner. Inntil de noen hundre år seinere tok i bruk den revolusjonerende papyrusen. «Den første boka i historien ble født da ordene, så å si bare nedtegnet luft, fant ly i kjernen av en vannplante», skriver hun med et av bokas vakre bilder.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger