Kristin Solberg skriver bok om norsk IS-kvinne

Fryktet for eget liv

NRK-profil Kristin Solberg har flere ganger fryktet for livet sitt. Nå skriver den nybakte mammaen bok om kvinner som frivillig går inn i IS.

BRUTALT: – En krig er alltid brutal, det ligger i dens natur, men IS var spesielt brutale. Samtidig hadde de en stor tiltrekningskraft, sier Kristin Solberg. Foto: Lars Eivind Bones
BRUTALT: – En krig er alltid brutal, det ligger i dens natur, men IS var spesielt brutale. Samtidig hadde de en stor tiltrekningskraft, sier Kristin Solberg. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– IS-kvinnene er mye snakket om, men ikke så mye med. Jeg ville finne ut hva de visste, og om de etter hvert stilte spørsmål ved det gruppen gjorde. Jeg ville finne ut hva de sa til seg selv for å rettferdiggjøre brutaliteten, forteller Kristin Solberg (39).

18 år av sitt voksne liv har den profilerte utenrikskorrespondenten bodd i utlandet. De siste 13 åra har hun viet til å dekke krig og konflikt, først for Aftenposten og så som NRKs korrespondent i Midtøsten. Hun er vant i å være ikledd skuddsikker vest og alltid ta forholdsregler, men nå har 39-åringen byttet faretruende oppdrag med familieliv og småhusidyll i Oslo med samboer og en datter på halvannet år. Men mellom rolige trilleturer og småbarnsstell har hun samtidig skrevet bok om noe av det hun synes er mest urovekkende fra den siste tiden hun var ute i felt: Framveksten av terrororganisasjonen IS – og spesielt hvorfor så mange kvinner frivillig tilsluttet seg den kvinnefiendtlige organisasjonen.

– Det er som to forskjellige liv. Ett da jeg begynte på dette bokprosjektet, et annet når jeg avslutter det, forteller hun om kontrasten mellom livet i Oslo og den siste tida som korrespondent.

Skriver bok om IS-kvinne

39-åringen har tidligere skrevet to prisbelønte sakprosabøker, og hennes tredje tar utgangspunkt i historien til norske Aisha Shezadi Kausar – den eneste IS-kvinnen som har stått fram i mediene under fullt navn. Kausar reiste til Syria i 2014 og var blant annet gift med den avdøde, norske IS-krigeren Bastian Vasquez. IS-kvinnen sitter fortsatt i interneringsleir. Hun har flere ganger sagt at hun vil hjem fordi hun frykter at sønnen kan bli radikalisert der de bor. Men for en drøy uke siden ble det kjent at Kausar har ombestemt seg, og ikke lenger ønsker bistand fra norske myndigheter til å returnere til Norge.

– Jeg forsøker å finne ut hvem hun er, og fortelle historien om livet hennes. Den er også representativ for mange av de over tusen kvinner som dro fra Vest-Europa til Syria, sier Kristin Solberg.

– Det var en kvinnelig tilslutning til jihad som helt mangler sidestykke i historien. Som journalist har jeg vært interessert i hvordan kvinnene kan støtte opp om brutaliteten til IS.

Korrespondenten forteller at hun stadig ble sjokkert over hvor voldelig IS-organisasjonen var mot sivilbefolkningen.

– Jeg snakket med jesidi-kvinner som var solgt som slaver og voldtatt igjen og igjen. Jeg snakket med foreldre som hadde sett barna sine bli drept fordi de sa ett ord feil.

Solberg rister på hodet.

– En krig er alltid brutal, det ligger i dens natur, men IS var spesielt brutale. Samtidig hadde de en stor tiltrekningskraft. Det var mellom 44 000 og 52 000 mennesker fra over 100 land som reiste for å slutte seg til IS. Jeg ville finne ut hvorfor de gjorde det og hvem de var.

PRISBELØNT: Kristin Solberg har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, og fikk den aller første minneprisen etter motstandsmannen Gunnar Sønsteby i 2015. Her ved utdelingen sammen med tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold. Foto: Vidar Ruud / NTB
PRISBELØNT: Kristin Solberg har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, og fikk den aller første minneprisen etter motstandsmannen Gunnar Sønsteby i 2015. Her ved utdelingen sammen med tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer

Ble kastet stein på

Å få fram disse historiene har imidlertid ikke vært enkelt. Solberg startet arbeidet i 2019 og brukte måneder på å tråle interneringsleirer for å finne kvinner med tilknytning til Norge.

– Jeg lette lenge i en leir der var det 4000 kvinner og 8000 barn. Det er svartkledde kvinner og hvite telt over alt, og alle ser helt like ut, så det ble ikke så vellykket, sier hun.

Som journalist var hun heller ikke var særlig velkommen i leirene.

– Det var på ingen måte risikofritt. Det er IS-folk som de facto bestemmer der inne, og jeg fikk slengt noen steiner etter meg, forteller Solberg uten å mukke.

I slike tilfeller gikk hun bare videre, og etter hvert fant hun Aisha Shezadi Kausar i en annen og mindre leir. Hva som kom ut fra samtalene mellom de to, vil journalisten ennå ikke røpe.

Hun mener derimot arbeidet med å forstå jihadistene og fremmedkrigerne er viktig fordi IS vil kunne gjenoppstå.

– IS ble aldri helt nedkjempet. Ideologien lever videre, og de vil kunne tiltrekke seg nye rekrutter.

18 ÅR I UTLANDET: Kristin Solberg (39) har nesten hele sitt voksne liv bodd i utlandet. - Jeg har følt meg hjemme de fleste stedene jeg har bodd, forteller hun. Her fra 2014. Foto: Siv Johanne Seglem
18 ÅR I UTLANDET: Kristin Solberg (39) har nesten hele sitt voksne liv bodd i utlandet. - Jeg har følt meg hjemme de fleste stedene jeg har bodd, forteller hun. Her fra 2014. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Leiligheten ble ødelagt

Bokprosjektet har tatt tid. Både pandemien og Solbergs egen graviditet gjorde at hun ikke fikk besøkt Kausar så mange ganger som hun ønsket.

To måneder før termin flyttet Solberg og samboeren hjem til Norge. Men også avreisen deres fra Beirut ble preget av dramatikk.

– Vi forlot Libanon samme dag som eksplosjonen i havna i Beirut. Vår leilighet ble helt ødelagt i eksplosjonen. Hadde jeg vært der, ville både jeg og barnet mitt blitt skadet. Vi forlot Beirut i grevens tid. Det satte en liten stuck i meg, forteller Solberg som hadde bodd i Beirut i en årrekke.

– Vi har reist til mange utrygge områder, men da vi besøker et sted og tar kalkulert risiko. Det føltes skremmende da noe dramatisk skjedde inne i mitt eget hjem.

Fryktet for eget liv

Både Solberg og samboeren George Kurian er utenriksjournalister. De møttes i 2010 i India da hun var stasjonert i Pakistan og indiske Kurian var stasjonert i Spania. De siste ti åra har de reist sammen og dekket nyheter fra Afghanistan, Midtøsten og Nord-Afrika og Syria.

Solberg kan fortelle at hun både har fryktet for eget liv i felt, og har mistet nattesøvnen etter opprivende møter eller blodige opplevelser som massakren i Kairo. Men hun har alltid kommet seg igjen.

– Jeg har en aksept for at det er greit å være lei seg over det jeg har sett. Det er en menneskelig reaksjon på umenneskelige hendelser, mener den prisvinnende journalisten.

39-åringen setter nå ekstra pris på tryggheten hun føler i Oslo. Overgangen fra adrenalinfylt rapportering til å være hjemme med en baby, var imidlertid stor.

– Jeg er vant til å ha en selvsikkerhet i det jeg gjør, men så kom det en baby som snudde litt på det. Jeg var ikke vant til babyer, og det var mer intenst enn jeg trodde, smiler hun.

Et nytt alvor

Solberg har skrevet mye av sin kommende bok med datteren hengende i bæresele på magen. Hun håper datterens oppvekst blir innhyllet i trygghet og forstadsidyll. Men journalisten ser også for seg flere perioder som korrespondent når hun til høsten returnerer til NRK etter både mamma- og skriveperm.

– Jeg hadde egentlig sett for meg at jeg skulle ut igjen veldig raskt, men jeg tror ikke datteren min ser for seg det, smiler hun.

– Jeg har følt forbløffende lite på rastløshet. Jeg har hatt hendene fulle med datteren min og dette bokprosjektet. Det har vært en god kombinasjon av det helt nære og fine, og det jeg får intellektuell stimuli av. Begge deler føles vesentlig.

Morsrollen har også gitt henne enda sterkere lyst til å rapportere om dem hun kaller «de stemmeløse». Spesielt vil hun få fram historiene til barn som ikke har det like trygt som oss i Norge.

– Det er et annet alvor ved livet etter at jeg fikk barn. Jeg har alltid vært idealistisk drevet som journalist, og vil gi stemme til folk som har opplevd urett. I krig er det så mye av det, derfor er det så viktig at folk er der for å rapportere. Jeg vet av erfaring at de største overgrepene skjer når ingen ser.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer